Senterpartiet har fremmet forslag om etablering av et Distriktsombud. Nok et tomt skudd ut i luften fra Senterpartiet.
På 90-tallet har i gjennomsnitt 4200 personer meldt adresseendring til Oslo-regionen fra andre fylker hvert år. Denne trenden vil Senterpartiet snu, og da trenger vi et statlig organ som ivaretar distriktenes interesser, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, i en pressemelding.
Senterpartiet viser en konsekvent og voldsomt motstand mot sentraliseringen. De lever på en nostalgisk drøm som ikke lar seg gjennomføre i dag. Det kan ikke bo folk på hvert eneste nes. Skattebetalerne vil aldri finne seg i et slikt bosetningsmønster.
Selv om Senterpartiet gjør hva de kan for å stoppe ei naturlig utvikling, må vi legge til at Norge fortsatt har spredt bosetning. Få land driver en så omfattende distriktspolitikk som Norge. En politikk som koster masse penger, mer enn vi liberale er villig til å betale for. Derfor ergrer det oss innerst i hjerteroten når Senterpartiet kommer med slike forslag. Det verste er at slike rop heller ikke hjelper distriktene. Hva kunne et Disktriksombud ha gjort for Måsøy, Vardø, Eid eller andre små kommuner med ei viss fraflytting?
Senterpartiet mener det er stort behov for et interessefaglig miljø som kan levere fakta og innspill om hvilke følger ulike politiske valg kan få. Ett eksempel er sentraliseringen av arbeidsplasser som kom i kjølvannet av fristillingen av Posten, NSB og Luftsfartsverket. Fristillingen har ført til at antallet årsverk i virksomhetene har gått ned med 7%. Nedgangen i bygder – og bygdebyer er på hele 22%, mens antallet årsverk i Oslo-regionen har gått opp med 6%. Slik sentraliserer politikerne Norge – kanskje uten å vite det. Det trengs et distriktsombud som med faglig tyngde kan påpeke den distriktspolitiske effekten av politiske vedtak, sier Arnstad.
En slik organisasjon som Marit Arnstad vil bygge opp lukter byråkratisk, et omfattende byråkrati som skal betales over statsbudsjettet. Igjen klarer utgiftspartiet i Stortinget å plusse på de offentlige utgiftene.
Distriktsombud finnes allerede i Sverige. Det statlige Glesbygdverket spiller en sentral regionalpolitisk rolle ved å drøfte konsekvenser av vedtak for distriktene og samtidig synliggjøre den svenske landsbygdas ressurser og muligheter.
Kan Senterpartiet med hånden på hjerte si at Sverige fører en mer aktiv distriktspolitikk i forhold til det vi gjør i Norge?
Det at det på 90-tallet har vært stor innflytting til sentrale deler av landet er ikke negativt. Folk må få bo der de vil. Vi flytter dit det er arbeidsplasser og fritidstilbud som frister. Det skulle bare mangle at Oslo og omegn klarer å øke innbyggertallet med den økonomiske oppturen som har vært. Alt annet ville ha vært rart. Snart må Senterpartiet slutte å opptre som byens store motstandere.
