Det gamle sosialistiske mantraet ”gjør din plikt, krev din rett” må være omformulert til ”krev din rett, uansett!”. Morgendagens kravstore pensjonister må ha misforstått noe når det gjelder forpliktende avtaler.
I nyhetene i dag kunne vi høre at dagens arbeidstagere mener de bør ha utbetalt full pensjon selv om de pensjonerer seg når de er 60, istedenfor ved normal pensjonsalder på 67 år. De må ha misforstått noe vesentlig.
Dagens pensjonsalder er 67 år. Hovedregelen i Folketrygden er at pensjon skal utbetales fra dette tidspunkt, og ved tidligere pensjonering fra yrkeslivet reduseres pensjonen, frem til 67 år. Da utbetales den fullt ut. Dette er en grei avtale, som selv et oppvakt barn burde forstå. Men morgendagens pensjonister er ikke enige. De vil ha alt, med en gang, selv om de reduserer sin yrkesaktive tid med 7 år. Måtehold og respekt for inngåtte avtaler må være ukjente begreper for disse.
Folketrygden kom i 1967, og ble aldri det lukkede pensjonssystemet det var ment å være; arbeidstagerne skulle gjennom Folketrygden spare til egen pensjon, og få den ut igjen ved oppnådd pensjonsalder. I stedet ble Folketrygden en inntektskilde for staten. Nå er den en utgiftspost av de sjeldne. Summen av oppsparte rettigheter er så stor at staten nærmest kan knekke ryggen hvis noe ikke gjøres. Det har vært snakk om å endre reglene for tilleggspensjoner, slik at fra et gitt tidspunkt skal alle bare spare til grunnpensjon (må ikke forveksles med dagens minstepensjon!), og så må alle fra samme tidspunkt selv ta ansvar for å spare privat til evt. pensjon ut over dette. Men politikerne kvier seg for å gjøre noe.
Det eneste som gjøres er å samordne diverse pensjoner, når samme person har rett til pensjon efter flere regler. Slik sparer staten noen små kroner, mens dette oppleves som veldig urettferdig av de som faktisk har betalt inn disse pengene. Der er vi enige. Men det er prisen pensjonistene må betale når Folketrygden har fungert som en ekstra inntektskilde fremfor et lukket pensjonssystem.
Liberaleren mener at det må være den enkeltes eget ansvar både å spare til egen pensjon, og til selv å inngå avtaler med arbeidsgiver om pensjonsalder. Pensjonssparing kan foregå på mange måter; både å spare inn til en egen trygdekasse, plassere penger i langsiktige fond, eller i privat eiendom. Det minst lukrative, og mest spekulative, er å gi sine penger til staten, og tro at man skal få dem igjen med rente. Det anbefaler vi ingen å gjøre.
Dagens yrkesaktive finansierer dagens pensjonister med sine innbetalinger. Når vi blir pensjonister er det de på dèt tidspunkt yrkesaktive som finansierer vår pensjon. Og vi vet av demografiske data at det vil være langt færre yrkesaktive i forhold til pensjonister enn i dag. Det betyr mindre i pensjon – med mindre det er gjort drastiske endringer i Folketrygden. Og det har ikke politikerne mot eller evne til å gjøre.
Deerfor bør de som har betalt inn til Folketrygden, og ennå har mange yrkesaktive år igjen (som meg selv), bør gå til staten og kreve å få igjen pensjonspremien, og så fraskrive seg rettigheter til offentlig pensjon. Det må være bedre (og tryggere) å si: Jeg tar ansvaret for min egen alderdom!
