Regjeringen får inn forskjellige syn på leting og utvinning av olje og gass i Barentshavet.
Skeptikerne frykter for ulykker. Statens Forurensningstilsyn, SFT, skriver at konsekvensutredningen for en planlagt helårig oljeboring i Barentshavet har en ikke vurdert den totale miljørisikoen ved et større utslipp. Også Polarinstituttet er skeptisk til denne næringsaktiviteten i den nordlige landsdelen. Det er risikoen for store utspill som er fellesnevneren til skeptikerne.
Hvis alle hele tiden skal være redd for ulykker, ville det ha vært umulig å utvinne olje og gass. Vi bør ikke frykte at det verste hele tiden skal skje. Erfaringen på leting og boring etter våre naturressurser har vært gode Hvorfor skulle Barentshavet være et unntak?
Området som omfatter Lofoten og Barentshavet er av stor betydning for fremtidig olje- og gassvirksomhet i Norge. Om lag en tredel av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel anslås å ligge her.
Allerede i 1979 åpnet Stortinget for oljevirksomhet i nordområdene, men som en følge av Sem-erklæringen ble all leting og utbygging, bortsett fra Snøhvit, stoppet i påvente av en konsekvensutredning for nordområdene.
Snøhvit i Hammerfest er et godt eksempel på hvor mye aktiviteten kan bety for landsdelen. Hammerfest og nærliggende området har hatt en voldsomt oppblomstring etter at startskuddet gikk for prosjektet. Også andre kommuner og byer bør få oppleve denne veksten.
Det finnes liberalister som er skeptisk til utvinning først og fremst fordi de statlige inntektene øker i tråd med denne aktiviteten. Det er vanskeligere å få til et systemskifte med en rik stat. Det er en god begrunnelse, men positiv utviklingen av næringslivet bør ikke stoppe opp fordi staten blir rikere. Heller tvert imot!
