Den sparkede Statoil-sjefen, Olav Fjell, sitt sluttoppgjør bekrefter sentrale politikers dobbeltmoral om såkalte ”fallskjermer”.
Fjell fikk med seg ei etterlønn på 7,5 millioner kroner, og en god pensjonsavtale. I lang tid har sentrale politikere tatt avstand fra ”fallskjermer” i privat sektor. Gang på gang har representanter fra SV og Arbeiderpartiet kritisert avtaler mellom ulike bedrifter og dets ledere.
Statoil er et konsern med en voldsom statlig dominans. Staten har kontroll på over 80 prosent av selskapet. Likevel dukker diskusjoner om lønnsavtaler opp. Nå er det Olav Fjell sin avtale som står på dagsordenen.
Hvis de politikerne som er imot slike ordninger med etterlønn skal være konsekvente, bør de bruke den politiske innflytelsen til å sikre at statlige selskaper ikke inngår disse avtalene. De ville ha fått problemer med å skaffe kvalifiserte ledere, ettersom markedet styrer, men det ville ha vært ærlig og redelig å arbeide mot fallskjermer. Uten slike avtaler i statlige selskaper, ville vi ha sluppet alle de enkle og populistiske utspillene som kommer for å bekjentgjøre motstanden mot avtalene vi tar opp i denne kommentaren.
Avtaler mellom arbeidstakere og bedrift bør skje frivillig mellom begge parter. For toppledere betyr det en avtale mellom seg selv og bedriftens styre. Markedet vil til enhver tid avgjøre hvor mye hver enkelt leder er verdt, både på lønn, pensjon og etterlønn. Når ordet markedet brukes, er det ment på samme måte som lønnen til profesjonelle fotballspillere fastsettes i dag. Få kritiserer slike avtaler, men når næringslivsledere oppnår millionlønninger blir det en helt annen dans. Det er merkelig.
Også i statlige selskaper bør prosessen skje på denne måten. Motstanderne bør arbeide mot avtaler, men når de er inngått tjener det ikke saken å komme med populære utspill mot høye lønninger for å øke litt på meningsmålingene. Politikere fra flere parti har mye å lære på dette området, men enkelte ulike utspill fra SV og Ap-politikere irriterer undertegnede.
Hvis noen lurer, er Liberaleren fortsatt motstander av statlig næringsvirksomhet, men det er en annen debatt som vi mer enn gjerne tar en annen gang.
