Nordkapp Bompengeselskap AS, Nordkapp kommune og Finnmark fylkeskommune søker vegdirektoratet om tillatelse til forlengelse av bompengeperioden på FATIMA-prosjektet.
For mange av Liberalerens lesere kan dette virke som en lokal sak som har lite på Liberaleren å gjøre. Dette er ikke riktig. Søknaden som er sendt til vegdirektoratet vil bety en dramatisk utvidelse av ordningen med bompengeinnkreving av samferdselsprosjekter.
15. juni 1999 ble Fastlandsforbindelsen til Magerøya, FATIMA, åpnet. Et prosjekt som skapte blest i riksmedia både før og etter ferdigstillelsen. FATIMA hadde en svært liten nyttekostnad i beregningene, noe som gjorde mange stortingspolitikere skeptisk. Etter at prosjektet stod ferdig var overskridelsene enorme. Sluttsummen ble over en milliard kroner, som skal dekkes inn med bompenger og statlige midler som er pøst inn i prosjektet. Fastlandsforbindelsen til Magerøya er en del av riksveisambandet.
I kommunen som FATIMA er bygd har det gjennom mange år vært jobbet for å snøskreddsikre fylkesveien til Nordvågen, et prosjekt som ikke har noe til felles med FATIMA. På grunn av dårlig økonomi i Finnmark fylkeskommune har lokalpolitikere og fylkespolitikerne jobbet for å finansiere snøskreddsikringen ved hjelp ekstra innkreving via FATIMA. Derfor har styret i Nordkapp Bompengeselskap AS, med politikernes velsignelse, sendt brev til vegdirektoratet om tillatelse til en slik finansiering. Snøskreddsikringen av Nordvågveien skal altså finansieres med penger fra Finnmark fylkeskommune og bompenger fra FATIMA.
Styret i Nordkapp Bompengeselskap har søkt om å kreve inn ekstra bompenger via FATIMA i 3,5 år, og i løpet av den tiden skal selskapet ta inn 32,5 millioner kroner ekstra, som skal brukes til Nordvågveien.
Selv om unge Solvik bor i Nordkapp kommune, og ser fordelene med snøskreddsikringen er det liten tvil om at denne finansieringen strider mot liberalismen og logiske pragmatiske holdninger. En tillatelse vil medføre en ekstra skatt, og like ille er det at brukerne av et prosjekt må betale for noe som overhode ikke brukes. Som eksempel kan nevnes. Jon Henrik Gilhus drar til Nordkapp på bilferie. Han må betale bompenger for å komme igjennom Fastlandsforbindelsen til Magerøya. Penger fra avgiften han betaler skal gå til et prosjekt som ligger i en helt annen ende enn veien han kjører. Han betaler altså for noe han ikke bruker på noen som helst måte. Dette strider imot ethvert prinsipp som politikerne prøver å følge opp på andre områder, riktig nok etter beste evne, nemlig at en skal betale for sitt forbruk, verken mer eller mindre.
På lokalt og fylkesnivå har det vært bred politisk enighet om finansieringsmåten det søkes om tillatelse på. Alle parti har vært enig i en slik fremgangsmåte, uansett hvor ulogisk det høres ut hvis partiprogrammene studeres.
Det har ikke kommet spesielle signaler fra rikspolitikerne om søknaden. Liberaleren forventer og krever at søknaden avslås. Skulle søknaden gå igjennom vil vi i neste omgang måtte betale avgift på hovedflyplassen som skal finansiere vegprosjekter i Trøndelag. Eksemplene kan trekkes ennå lengre. Bompengeringen i Oslo skal finansiere driften av et eller flere sykehus. En ny praksis på dette området vil kunne føre til mange ekstra skatter i samferdselssektoren, skatter vi på liberalistisk vis skal være i mot.
Stortingsflertallet må gripe inn i denne saken. Alt annet vil være en katastrofe. Skribenten håper allerede Fremskrittspartiet og partiene i Samarbeidsregjeringen har tatt avfære. Vi trenger ikke nye måter å kreve inn skatter og avgifter på, heller tvert imot. Vi forventer negativ holdning til denne og lignende søknader.
