Til alle tider har folk flest arbeidet, mens noen har utbyttet dem. I tidligere tider ble stakkars bønder plyndret av omreisende røverbander, men etterhvert ble plyndringen satt i system. Folk flest jobbet, og føydalherrer og konger levde fett ved å plyndre folket.
Så ble prinsippet om individers rettigheter oppdaget, og det kom en periode et sted hvor disse til en viss grad ble respektert. Dette betydde at de som arbeidet i stor grad fikk beholde/selv kunne disponere det de produserte. Resultatet ble at produktive krefter ble utløst, og velstanden steg enormt. Dette var i Vesten, og det skjedde for noen hundre år siden.
Frihet og velstand forutsetter respekt for individers rettigheter.
Idag er dessverre respekten for individers rettigheter sterkt dalende. Eiendomretten gjelder ikke lenger, eiendommer er gjennomregulert av det offentlige. Den norske stat konfiskerer omtrent 70% av det folk tjener. Alle kommersielle virksomhere er underlagt et enormt byråkrati. Dette systemet kalles velferdsstat, og er et system som etterhvert vil ødelegge all velferd. Det moralske påskudd for velferdsstaten er at «vi må hjelpe de svake». At denne hjelpen i praksis virker dårlig og ofte mot sin hensikt, er idag opplagt, men makthaverne bruker dette argumentet likevel. Folket, som er overlatt til en statsstyrt skole og et stalig indoktrineringssystem, lar seg stadig lure: «Ja, vi vil få det bedre hvis overføringene og skattenivået økes enda mer.» Det få innser er at dette systemet etterhvert vil føre til at produsentene vil trekke seg tilbake, og at velstanden da vil synke.
Med ett unntak vil alle norske partier opprettholde velferdsstaten. Dermed vil de også ødelegge velstanden.
Norske partier kan således deles inn i to grupper: de som er for velferdsstaten med tilhørende høyt skattenivå og stor grad av offentlig styring, og de som er mot velferdssaten og derfor vil ha lavere skatter og mindre offentlig styring.
I den siste gruppen finnes kun ett parti: DLF. I den første gruppen finnes alle de andre partiene.
DLF er et liberalistisk parti som bygger på opplysningstidstradisjonen, den sekulære vestlige kulturarven og Vestens verdier.
Dette innebærer: Troen på fremskrittet og fornuften, og retten til å søke lykken. Vesten står for frihet og sivilisasjon, mot barbari og ufrihet. Dette er Vestens kjerne. Et sivilisert samfunn er et samfunn preget av at sosialt samkvem er basert på respekt for individers rettigheter og fravær av initiering av tvang. DLF står for disse verdiene og denne kulturen i en eksplisitt og rendyrket form.
Det grunnleggende i DLFs moralske visjon er prinsippet om at ethvert individ er et mål i seg selv, og ikke et middel for andres mål. Det samfunnssystemet som er i tråd med disse moralske prinsipper er kapitalisme. Kapitalismen er det eneste rettferdige samfunnssystem, fordi det innebærer at en gir verdi for verdi ved gjensidig samtykke og til gjensidig fordel. Kapitalismen er det system som setter moral i høysetet, hvor rasjonell tenkning, produktivt arbeide og moralsk ambisiøsitet belønnes.
Valget mandag er mellom et snes partier som alle støtter velferdsstaten, og DLF, som er for individers rettigheter og laissez-faire-kapitalisme.
Å stemme på noe annet parti enn DLF er å gi moralsk støtte til velferdsstaten, altså til det syn at det er legitimt å initiere tvang med «fellesskapets beste» som påskudd, men med synkende velstan og økende avmakt som resultat . Å stemme blankt ville ha vært legitimt hvis DLF ikke hadde stilt til valg.
Vegard Martinsen
Leder DLF
