For en som prøver å leve etter den liberalistiske ideologi på mange områder er det ikke lett å finne det rette partiet. Likevel endte mitt personlige valg på Høyre.
I år har jeg for første gang siden jeg fylte 18 år ikke vært spesielt engasjert i partipolitikken. For første gang skal jeg stemme på et parti hvor jeg i utgangspunktet ikke finner personer som deler mitt ideologiske grunnsyn. Jeg er den første til å innrømme at det har vært vanskelig å gjøre valget. Det stod mellom flere lister, men jeg valgte Høyre. Ikke fordi jeg har medlemskap i partiet, men fordi partiet går til valg på noen saker jeg føler veldig for i mitt lokalsamfunn.
Når jeg har valgt Høyre har jeg spist mange kameler. Ordet spist er mildt. Den riktige betegnelsen er kanskje slukt. Jeg må glemme mange av standpunktene Høyre har inntatt i Nordkapp kommunestyret og Finnmark fylkesting den siste perioden. Det har heller ikke talt til partiets fordel jobben som er gjort i Stortinget og Samarbeidsregjeringen de siste årene. Gang på gang har partiet skuffet, men jeg trøster meg med at skuffelsene ville ha vært like store og mange om jeg sympatiserte med noen av konkurrentene.
I Nordkapp kommunestyret har ikke Høyre klart å effektivisere organisasjonen i den perioden som nå nærmere seg slutten. Tvert imot har Nordkapp kommune fått flere ansatte, til tross for relativ stor fraflytning. Toppene i Nordkapp Høyre vil skylde på manglende vilje hos de andre. Denne unnskyldningen er dårlig. Høyre har aldri vært så stor, aldri hatt så mye makt i kommunen som i inneværende periode. Dette har beklagelig nok ikke ført til en kursendring. Det finnes mange andre slike eksempler fra kommunesektoren. Nordkapp er lettest å nevne siden det er lokalsamfunnet jeg bor i.
På nasjonalt plan kryr det av eksempler med negativ fortegn. Den nye røykeloven og skatte og avgiftspolitikken for å nevne to eksempler på saker Liberaleren har omtalt siden Samarbeidsregjeringen ble dannet. Det finnes også mange andre saker. Listen kan bli lang som et vondt år. Mange saker som kolliderer med ideologien jeg prøver å innrette livet mitt etter.
Med en slik vond liste er det ikke rart at det dukker opp betenkeligheter i forhold til å bruke Høyres stemmeseddel i høstens kommune – og fylkestingsvalg.
Høyres motto frihet, ansvar og mangfold taler til partiets fordel. Et motto som kan brukes av enhver liberalist. Frihet, ansvar og mangfold kan være hentet rett ut av den liberalistiske ideologien.
Vi liberalister ønsker frihet, masse frihet. På en rekke området ivaretar Høyre denne frihetstanken. Partiet er langt fra perfekt, men godt nok til at jeg vil bruke den blå stemmeseddelen. Jeg ønsker som liberalist frihet til å leve det livet jeg vil leve, uten innblanding fra andre. Høyre vil komme meg i møte på dette kravet.
Som liberalist tar jeg til meg ansvar. Jeg ønsker ansvaret for meg selv og mine nærmeste. I et samfunn med en stor grad av frihet er ansvar selve nøkkelordet. Jeg er overbevist om vi som er liberale vil ta ansvaret for våre omgivelser. Høyre er tøffe nok til å gi oss en stor grad av ansvar.
Det siste ordet i Høyres motto er mangfold. Som liberalist ønsker jeg et samfunn der vi setter pris på en blanding av kultur, religion, språk, hudfarger, legninger. Høyre ønsker et flerkulturelt samfunn, selv om Erna Solberg i perioder som kommunalminister ikke har tatt denne delen av mottoet på alvor. Likevel er Høyres menneskesyn noe som tiltaler meg. Det finnes selvsagt Høyre-politikere som ikke følger denne delen av mottoet opp i stor nok grad, men slike utskudd finnes i de fleste parti, dessverre. Høyre som parti har bevist at de setter pris på mangfoldet med mange viktige posisjoner til homofile. Som liberalist setter jeg pris på dette.
Valgmottoet til partiet i denne valgkampen har vært ”Mer igjen for pengene”. Høyre vil den neste perioden privatisere og konkurranseutsette mange tjenester i forvaltningen. I praksis betyr det effektivisering, en stor grad av effektivisering.
I alle kommuner, byer og fylkeskommuner skal Høyre jobbe for å bruke å bruke offentlige midler på best mulig måte. Som liberalist mener jeg at skatt er tyveri, men når staten først krever inntekter fra meg, vil jeg at den summen skal være lavest mulig. En effektivisering er den eneste måten å oppnå målet på. I mange kommunevalgprogrammer vil Høyre bruke innsparte midler på å videreutvikle de lokale velferdssamfunnene. I Nordkapp vil partiet bygge svømmehall, mens Bergen Høyre vil øke innsatsen til skolen. Jeg er på liberalistisk grunnlag uenig i mange av de lokale satsingsområder, men effektiviseringen teller mer. Lykkes Høyre med å gjennomføre en slik politikk, kan offentlig sektor i neste omgang reduseres. Derfor har ”Mer igjen for pengene” vært sentral for mitt valg av parti denne gangen. En gedigen offentlig sektor er det største hindret for oss som ønsker en større grad av frihet.
Høyre er ikke det perfekte valget for en liberalist. Likevel tar jeg partiets motto ” Frihet, ansvar og mangfold” på alvor. Jeg stoler også på Jan Petersens løfte om effektivisering av offentlig sektor. Når ulemper og fordeler med Høyre settes opp mot hverandre, lander jeg på denne stemmeseddelen.
Det finnes liberalister som velger annerledes, noe jeg har respekt for. Det finnes også liberalister som ikke vil bruke stemmeretten. Det er uheldig. Hjemmesittere har mindre rett til å klage på systemet. Å være passiv bidrar ikke til en ny kurs. Derfor må oppfordringen være: Bruk stemmeretten! På den måten kan du være med på å gi ditt lokalsamfunn et steg i riktig retning. Ha en godt valg alle sammen!
