Fremskrittspartiet har i 30 år vært et parti for individualister som ønsker nedkjempelse av skatter avgifter og offentlige inngrep. Til tross for at enkelte antyder at FrP er blitt for moderat, finnes det ingen grunner til at liberalister bør stemme på et annet parti i årets kommunevalg.
Allerede i prinsipprogrammet slås det fast at FrP er et liberalistisk parti. Nå kan man selvfølgelig krangle over hva som ligger i begrepet liberalisme – slik mange har gjort om sosialismen. Men hvis vi kan være enige om at et skritt mot et liberalistisk samfunn innebærer en mindre stat med færre oppgaver, lavere skatter og avifter, mer personlig frihet og en styrking av eiendomsretten, vil jeg langt på vei si at høyere oppslutning til Fremskrittspartiet er et drastisk sprang mot idealet vi liberalister gjerne ser gjennomført i Norge.
Etter årets landsmøte er det faktisk blitt oppfattet som om FrP plutselig er kjempetilhenger av statlig eierskap, siden partiet er for at oljefondet skal kunne investeres i Norge. Man kan kanskje også si at dette er et forsøk på å subsidiere norske bedrifter, men ser man denne saken i lys av FrPs motstand mot næringsstøtte til f.eks. landbruket (som alle andre partier støtter), er det lite trolig at et slikt syn er holdbart. Kort sagt bygger FrPs angivelige støtte til nasjonale aktører på en misforståelse: poenget er at dette ikke er noen dyptgående ideologisk-politisk sak som tilsier statlig eierskap, men rett og slett en kapitalplassering som skal gi bedre avkastning enn indeksforvaltning i utlandet. Noen vil kanskje innvende at dette kan manipulere et helt fritt marked. Det er nok riktig. Likevel kan det ikke sees på som et alvorlig brudd med hva enkelte liberalister har ment; selv Adam Smith forsvarte enkelte inngrep og reguleringer av økonomien.
Adam Smith mente også at staten skulle ha visse oppgaver, som veibygging og skolegang for fattige barn. Siden samtlige partier på Stortinget er opptatte av at oppgaver som helse, eldreomsorg og skole skal være et offentlig anliggende, synes jeg det er viktigere å fokusere på hvordan man løser disse oppgavene enn hvor mye penger man bruker. Fremskrittspartiet har hele tiden ment at de ovennevnte oppgaver skal løses gjennom stykkpris, der brukerne får en verdisjekk som skal dekke utgifter til de tjenester brukerne velger å benytte seg av. Dette vil i praksis nærmest bety at alle aktører i et lengre perspektiv kommer til å fristille seg fra det offentlige (jeg har vanskelig for å tro at offentlige tjenestytere på sikt vil klare å konkurrere med private, men det er en annen diskusjon), samt skape konkurranse mellom aktørene for å tilby brukeren det beste tilbudet. Systemet vil fungere som om det var et fritt marked og man betalte for tjenesten privat. På den måten utnytter man effektive markedsmekanismer; brukerne ser at markedsøkonomien virker, og det vil på sikt bli lettere å privatisere offentlige tjenester når folk flest blir positive til valgfriheten. Selvfølgelig kan man innvende at man tar fra kommunene lokal frihet, men det blåser jeg i! Valgfriheten flyttes fra lokale byråkrater og politikere, og over til den minste lokale enhet og minoritet: enkeltindividet.
Fremskrittspartiets klareste liberalistiske trekk finner man i finanspolitikken, hvor FrP er en kompromissløs motstander av høyere skatter og avgifter. Ingen andre partier kutter så mye i offentlige utgifter som FrP. Der andre partier ikke har noen skrupler mot å øke avgifter og skatter, ser man i FrP en hatsk holdning til alt som smaker av økte inntekter til staten. Partiprogrammet fastslår også at FrPs overordnede mål er å fjerne skatt på inntekt. Til sammenligning kan det opplyses at et presumptivt skatte- og avgiftsfiendtlig parti som Høyre tilogmed er motstander av flat skatt (fordi det i følge Per-Kristian Foss er «usosialt»), at Høyre ikke vil redusere avgifter på tobakk og bensin, og at deres avgiftslettelser på en halvliter ville utgjøre 27 øre (ifølge Høyres statsbudsjett fra 2001), og at det var med på å støtte «smaksavgiften» på rusbrus, som vil bli innført neste år. Fremskrittspartiet foreslo på Stortinget at man bør forby kommunene å kreve inn eiendomsskatt. Høyre stemte imot.
For å kalle deg liberalist, holder det ikke at du støtter opp om fri flyt av kapital og at enhver skal kunne beholde sine egne penger – du må også kunne støtte opp om den enkeltes frihet til å gjøre hva man vil med eget legeme; altså støtte opp om den enkeltes rett til personlig frihet. Fremskrittspartiet støtter opp om skille av stat og kirke, anser prostitusjon som legitimt, forsvarer ytringsfrihet (også retten til å komme med rasistiske og blasfemiske ytringer), og lar den enkelte selv få velge om han vil kjøpe alkohol når som helst på døgnet, se på porno, eller røyke på restauranter (FrP er eneste parti som stemte imot den nye røykeloven). Det er interessant å se Venstre profilere seg som et liberalt parti. Det skal være et parti som tillater høy grad av personlig frihet, men som er imot porno. Det er for ytringsfrihet, men vil straffeforfølge rasistiske ytringer. Det er for personvern, men vil offentliggjøre skattelister. Det er mot byråkrati, men støtter opp om fylkeskommunen. Og det bør kanskje nevnes at Venstre også har vært med på å forby private spilleautomater og stemt for en innstramming av abortloven.
Mye kan sies om FrPs innvandringspolitikk. Men partiet skal iallfall ha æren for å forsøke å få en størst mulig grad av likebehandling av nordmenn og innvandrere. FrP fremmet et forslag om å gå gjennom det norske regelverket og fjerne alle lover som forskjellsbehandler nordmenn og innvandrere – alle de andre partiene stemte imot. Det må i praksis bety at FrP er det eneste ikke-rasistiske partiet på Stortinget. I tillegg har FrP kjempet imot tvang og undertrykking i enkelte kulturer, som ville blitt iherdig kritisert dersom det ble funnet blant nordmenn. Jeg har heller ingen store problemer med å se klare argumenter mot dagens asylpolitikk: hvor liberalistisk er det egentlig å ta imot mange mennesker og bruke skattebetalernes penger penger til diverse støtteordninger for innvandrere?
Finnes det ytterligere grunner til at liberalister bør stemme på Fremskrittspartiet? Ja, Fremskrittspartiet er det eneste partiet som ikke er bundet opp av særinteresser – derav slagordet «for folk flest»! Der andre partier gjør knefall for miljøfascister som krever rigide reguleringer av eiendomsretten, står FrP imot og nekter å ratifisere Kyoto-avtalen. Der andre partier lar seg friste av radikalfeminister som krever kjønnskvotering, sier FrP klart nei og mener at dette knebler næringsfriheten. Der andre partier tar varmt imot representanter fra kulturmafiaen som forlanger støtte til ethvert prosjekt de måtte finne på å kalle kunst, slår FrP fast at kultur er en privatsak og går imot bygging av ny opera.
Avslutningsvis skal det nevnes at jeg selvfølgelig ikke mener FrP er et konsekvent liberalistisk parti, og at jeg er sterkt uenig i enkeltdeler av politikken. Men likevel dreier politikk seg ofte om hvem man er minst uenig med. Ingen andre partier enn Fremskrittspartiet tør kalle seg liberalistisk og kjøre en politikk som til tider kan være svært upopulær – eksempelvis når det gjelder privatisering av bibliotekene, avskaffelse av bistand og innføring av et pensjonssystem som hovedsaklig baserer seg på privat sparing. Når man tar disse tingene i betraktning, får man tåle å svelge litt populisme. For liberalister flest er nemlig FrP det eneste alternativet.
