Torsdag ble skolevalgresultatene offentliggjort. Fremskrittspartiet vant, mens Sosialistisk Venstreparti ble nest størst.
Skolevalg er ikke valg, men det gir en god pekepinne på hvordan det går i selve valget som finner sted i overkant av en uke. Ungdommen forsterker skyvningene av velgere. Resultatene kan ikke tas for god fisk, men skolevalgene viser trenden, noe som i seg selv er interessant og spennende.
Ut fra resultatene fra skolevalgene kan Liberaleren slå fast at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer til å gjøre et godt valg, noe også meningsmålingene har vist gjennom lang tid. Carl I Hagen og Kristin Halvorsens parti vil bli stor i svært mange kommuner, byer og fylkesting.
Årets skolevalg viser en sosialdemokratisk trend. Norske Elever vil altså at det offentlige skal løse mange av problemene i velferdssamfunnet. Resultatene gir et rop om høye offentlige utgifter, store skatter og avgifter. Staten skal gripe inn sterkt på mange områder, alt fra helse – til skolesektoren.
Noen vil lure på om denne påstanden kan forsvares. Ja, den kan det. Årets vinner er Fremskrittspartiet. De oppnådde 26.0 prosent. Det er en stor fremgang fra skolevalgene for to og fire år siden. Mange mener FrP er et liberalistisk parti, slik som partiets formålsparagraf beskriver. Dette stemmer ikke. Fremskrittspartiet vil ha en stor stat, en gedigen stat. Selv med store skatter og avgiftslettelser, vil partiet at staten skal øke innsatsen på mange områder. Carl I Hagen vil ha mer statlig innblanding i næringspolitikken, i utdanningssektoren og i John Alvheims spesial felt, helse og eldreomsorg. Fremskrittspartiet enorme fremgang i skolevalget beviser at elevene går i feil retning rent ideologisk.
I Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets ungdom er det fortsatt mange som kan betegne seg selv som liberalere og liberalister. De har tapt kampen om hvilken kurs partiet skal ha. Liberaleren mener at disse personene fortsatt må jobbe for de liberale sakene innad i partiet. Det er viktig å begrense statens makt. Det bør gjennomsyre politikken til FrP, noe som ikke er tilfelle i dag. Derfor må liberalistene fortsatt jobbe for et systemskifte med en mindre offentlig sektor.
Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet gjorde også gode skolevalg.
SV ble nest beste parti med 21,3 prosent som er noe svakere enn ved partiets brakvalg for to år siden, men klart bedre enn ved skolevalget for fire år siden. Arbeiderpartiet fikk 13,5 prosent. Mange vil hevde at dette ikke er en stor oppslutning. Kanskje er det rett at Jens Stoltenberg ikke kan være fornøyd, men det er en fremgang siden sist. Da oppnådde AP 11,7 prosent i oppslutningen.
Årets skolevalg viser at Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet fikk 60,8 prosent til sammen. Det er en klar sosialdemokratisk dreining. Skummelt mange skoleelever ønsker en sterk stat.
Hva er alternativene?
Det er ikke lett å si hva elvene burde ha stemt på for å glede et liberalistisk hjerte. Ingen av de etablerte partiene kjemper konsekvent for den politiske kursen vi liberalister ønsker. Det hadde likevel vært hyggelig med et sterkere resultat for Høyre og Venstre. Jan Petersens parti oppnådde 12.9 prosent, en klar tilbakegang fra de to siste skolevalgene. Venstre fikk 3,4, en bitteliten tilbakegang i forhold til for to år siden. Det må være et tankekors for partiledelsen i disse to partiene. Det er også et slag i ansiktet på oss som ønsker en redusert stat og personlig frihet.
Omkring 400 videregående skoler har vært med på årets skolevalg, som igjen ble arrangert av Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste i Bergen.
