Martin Schanche har dominert mediabildet i dag etter at han klabbet til Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen under en skoledebatt på Åssiden videregående skole i Drammen.
Schanche var på tur til å forlate debatten fordi han ikke likte i bli satt til veggs i flyktningespørsmål. Når Ap-politikeren kalte Schanche for feig rant det over for Finnmarkingen. Han klasket til sin mot politiske motstander. Siden det slaget har den ferske Frp-eren dominerte mediabildet.
Alle som har opplevd en skoledebatt vet at store deler av debatten består av show, et politisk sirkus for å fange ungdommens oppmerksomhet og dermed få bra oppslutning. De nyanserte, ideologiske debattene får en som regel ikke på en skoledebatt, selv om Martin Schanche ikke blir regnet som en ideolog. Han har fremstått som en sirkushest så langt, og dermed skulle denne debattformen passe han perfekt. Slik var det ikke.
Martin Schanche burde ha visst hva han gikk til. Han bør skjønne at slike debatter består av lange ”skuddvekslinger” mellom de ulike deltakerne. Skuddvekslinger der det er om å gjøre å være kulest.
Han taklet ikke denne situasjonen.
Martin Schanche har på denne saken bevist en gang for alltid at han ikke blir en god politiker for Fremskrittspartiet. I Norge skal og bør uenighet kjempes med ord og argumenter, ikke med knyttneven. Det er fullstendig uakseptabelt å ty til vold i politiske debatter, uansett hvor stor uenigheten er.
Det er også et tankekors at knyttneven brukes i et skolemiljø, der elvene lærer å løse konflikter på en fredelig og konstruktiv måte.
Hvis Carl I Hagen skal være konsekvent i tiden som kommer, bør utrenskningen av partiets tillitsmenn fortsette. Når Vidar kleppe blir kastet ut kan det umulig være plass til Schanche. I forhold til Finnmarkingen må Kleppes regnes som en fredens mann, og det sier egentlig ganske mye.
Martin Schanche er feig. Vi tar sjansen på å bruke ordet, til tross for en viss risiko om å få en på trynet. Martin Schanche og alle andre bør ta alle diskusjoner med ord og argumentasjon. Å ty til voldelige handlinger er feigt, rett og slett.
