Arbeiderpartiet må ha frihet til selv å bestemme hvem de vil samarbeide med, men en løsrivelse fra LO kunne ha vært fruktbart for mange av oss.
Det er ikke ukjent at Arbeiderpartiet har et politisk samarbeid med fagbevegelsen, et samarbeid som uten tvil er med på å hindre effektivisering og nytenking i offentlig sektor. Spesielt kommunesektoren sliter med dette samarbeidet. Det er vanskelig å få til store omveltninger i kommunene med tette bånd mellom fagbevegelsen og Ap.
Det er heller ikke ukjent at LO bidrar med mye penger til Arbeiderpartiet.
Av et rundskriv fra arbeidsutvalget i LO Stat, som har 120.000 medlemmer innen statlige virksomheter som post, NSB og sykehus, går det fram at LO-forbundene blant annet tilbyr seg å produsere valgmateriell i samarbeid med Arbeiderpartiet, lage valgkamparrangement og støtte ordførerkandidater med LO-medlemskap økonomisk, melder NRK.
Dette er et eksempel på et uheldig samarbeid. LO støtter ikke Arbeiderpartiet helt gratis. Det forventes noe tilbake i form av politikk. Det er denne politikken som hindrer effektivisering og nytenking i offentlig sektor.
Jens Stoltenberg og co hadde tjent på en løsrivelse fra fagbevegelsen. Partiet ville ha stått friere når politiske valg skulle tas. I tillegg ville alle mistenkelige koblinger ha blitt borte. Uten formelle bindinger ville det ha blitt mye vanskeligere å si at Ap-politikerne er i lommen på LO-pampene.
På dette området er Sosialistisk Venstreparti et godt eksempel. De har et godt samarbeid til fagbevegelsen, både politisk og økonomisk, men har ikke bindingene Arbeiderpartiet er så kjent for. En slik modell burde Stoltenberg også ha valgt. Det kunne den politiske debatten ha tjent på.
