Dette innlegget ble opprinnelig sendt til Dagbladet som leder i FRIstud. Det ble ikke trykket der, men dere får i det minste lese det.
Sommerens debatt om AKP sin fortid har vært interessant, men jeg savner et større fokus på ideene som lå til grunn for AKP sine synspunkter. Det AKP gjorde var stort sett å ta tidsaktuelle ideer på alvor og trekke dem ut i sin ytterste konsekvens. 70-tallet var slutten på mange tiår med stor tiltro på planøkonomi og samfunnsstyring. Det er ikke rart at noen inhalerte for sterkt.
Det er spesielt to bakenforliggende ideer som er viktige. Troen på kollektivismen og motstanden mot privat eiendomsrett. I kombinasjon legger disse et solid grunnlag for totalitære overgrep mot mennesker. Kollektivismen tillater individer å bli ofret for fellesskapets skyld. Fravær av privat eiendomsrett fratar menneskene muligheten til å være herre over seg selv og sitt daglige brød.
Den totale kommunismen slik den ble utøvd i en rekke samfunn, støttet av AKP og andre kommunister, viser kollektivisme tatt på alvor. Mennesker ble behandlet som leire som skulle formes til samfunnets beste. Mangel på privat jord og handel ledet til massesult da politikken slo feil.
Man skal ikke gjøre vanlige sosialdemokrater ansvarlige for ekstreme konsekvenser som de ikke støttet. Et varselsflagg er imidlertid på sin plass. Av hensyn til fellesskapet forbys innvandring og narkotika. Hvor mange flyktninger dør på grensene til Europa? Hvor mange individer påføres et uverdig liv p.g.a. narkotikaforbudet?
Det er en grunnleggende politisk aksept i Norge i om at det politiske flertallet har rett til å krenke individer eller ofre den private eiendomsretten. Vi som ønsker individualisme der mennesker kan styre over seg selv og sin private eiendom, kjemper en stadig kamp mot AKP-light. Kanskje bør oppgjøret med AKP utvides til et oppgjør med deres grunnleggende ideer?
