Kommunalministeren vil sette bom for hva kommunene kan ta inn i avgifter. Erna Solberg og regjeringen ønsker en maksimalpris på de kommunale tjenestene.
Det er forståelig at sentrale politikere, i alle fall fra denne regjeringen, gjør hva de kan for å få ned skatter – og avgifter som fastsettes av lokalpolitikerne. De kommunale tjenestene som renovasjon, vann og feiertjenesten styres lokalt med stor variasjon på både pris og kvalitet. Variasjonen skal en ikke gjøre så mye med, men kostnaden for oss som innbyggere reageres det på.
For å forenkle utspillet fra kommunaldepartementet ønsker Solberg og co å opprette et statlig kontrollorgan som skal sette tak på hvor mye vann og kloakk skal koste. Dette skal gjøre driften billigere og mer effektivt. Dermed skal vi som betalere få billigere tjenester.
Hvordan et statlig kontrollorgan skal gjøre driften enklere og mer effektivt er et stort spørsmål en kan stille med rette. Et slikt organ vil flytte makt oppover i systemet. Det vil tradisjon tro føre til mer byråkrati, og dermed høyere pris. Noen må betale for dette nye organet kommunaldepartementet vil innføre.
I dag er det maksimalpris på disse tjenestene. Kommunene har ikke lov å ta høyere betaling enn det som er selvkosten. Selvsagt brytes dette prinsippet fordi regelverket om beregning av selvkost er detaljert og vanskelig. Det er også lett for kommunepolitikerne å hele tiden øke de kommunale avgiftene for å få kommunebudsjettene til å gå i balanse. Slik oppstår problematikken om for høye priser, noe det finnes mange eksempler på. Saken fra Bergen for noen måneder siden er bare et eksempel vi nevner.
I april ble det kjent at Bergen kommune har innkrevd over en halv milliard kroner for mye i vann- og avløpsgebyrer de siste ti årene. Uklare regnskapsregler og manglende kontroll gjør det vanskelig å avsløre kommunal regnskapsslurv og ulovlig høye gebyrer. Dette ”jukset” må forhindres på andre måter enn direktiver fra statlige myndigheter.
Det beste hadde vært full privatisering av disse tjenester, der hver enkelt av oss ble behandlet som kunder og valgmulighetene var større enn i dag. Stivbeint regelverk fra staten sin side, og motstand mot privatisering i kommunene, gjør at markedet ikke styrer i stor nok grad. Det taper vi som forbrukere på. Der det ikke er markedet for full privatisering med flere aktører bør politikerne sørge for konkurranseutsetting. Det bør ikke være en selvfølge at kommunen selv utfører tjenestene. Det kan andre gjøre, selv om betalingen skjer via en giro fra kommunen med navn ”kommunale avgifter”. Slike virkemidler ville ha fått ned prisene, helt uten innføring av et nytt byråkrati.
