Amerikanske våpeninspektører har ikke funnet masseødeleggelsesvåpen i Irak, til tross for en enorm argumentasjon om at slike våpen fantes.
Liberaleren hadde ingen offisielle meninger om krigen i Irak, men flere av våre skribenter var imot krigshandlinger og ga uttrykk for dette. Det var delte meninger om krig i det liberalistiske miljøet. Både tilhengere og motstandere hadde dialog om spørsmålet.
I ettertid har det vært kjempedebatt om krigen, spesielt i USA og England. Statslederne i USA og England har følt seg presset de siste månedene. Argumentasjonen de brukte for krigshandlinger er årsaken til dette. Det er ikke funnet masseødeleggelsesvåpen i Irak, i alle fall ikke ennå.
I går var de to som leder den Amerikanske etterforskningen etter masseødeleggelsesvåpen på høring i Kongressen. Der kom det klart og tydelig frem at ingen slike våpen er funnet, men at det var tegn som tyder på at Irak hadde program for utvikling av slike våpen. David Kay ble sendt til Irak for å utarbeide en strategi for å finne masseødeleggelsesvåpen, og generalmajor Keith Dayton er Pentagons mann for å lede letingen etter spor. Foreløpig har letingen gitt svært få resultater.
Senator Bob Graham, som er en av demokratenes kandidater til presidentvalget neste år, sa etter høringen at han håper det blir funnet bevis for at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Bakgrunnen for hans uttalelser er om ingen slike våpen blir funnet, og om det blir funnet ut at slike våpen ikke var oppsatt til bruk, vil troverdigheten til den amerikanske regjeringen både ellers i verden og i USA bli sterkt undergravd. Der har Graham et viktig poeng. Troverdigheten til Amerikansk etterretning og utenrikspolitikk må ha fått seg en knekk etter krigen.
Like før og under krigen ble andre argumenter også brukt for å forsvare krigshandlinger. Iraks leder var en tyrann og måtte fjernes før befolkningen i Irak kunne få det bedre. Det er riktig nok helt rett, men det finnes mange tyrannske statsledere. Galskapen forsvinner ikke ved hjelp av krig.
De fleste motstanderne av krigen var imot fordi den ikke hadde FN-mandat, angrepskrig er i strid med FN-charteret og Folkeretten. USAs argumenter for krig ikke var heller overbevisende, og fordi deres argumenter kunne brukes som utgangspunkt til å gripe inn i en rekke land. Krigen synliggjør en tro på våpen og angrep som utgangspunkt for å spre ideer som ikke er sunne. Galskap kan ikke fordrives med galskap! Krig bidrar også til å svekke dialogen og forståelsen mellom ulike kulturer og religioner i verden. Etterspillene av Irak-krigen viser på en god måte at skeptikerne hadde mye rett i argumentene som ble brukt mot krigshandlinger.
Jeg avslutter med å gjenta at Liberaleren ikke hadde et standpunkt for eller imot krig. Likevel var det flere av oss som var rimelig skeptiske. Den skepsisen vil ikke være mindre neste gang USA går til aksjon, noe jeg håper ikke skjer i overskuelig fremtid. Situasjonen i Iran og Nord-Korea bør handles på andre måter enn med krig.
