Idag feirer Frankrike den store revolusjonen i 1789. Det beryktede fengselet Bastillen, symbolet på eneveldet, ble erobret på denne datoen. For Ludvig XVI var det en dag ingenting skjedde.
17.juni omtalte vi tredjestandens opprør mot prinsippet om stendervis avstemning, og opprettelsen av en nasjonalforsamling 20.juni. Ludvig XVI hadde engasjert Jaques Necker som finansminister for å få orden på landets katastrofale økonomi. Men Neckers forslag til kongen ble ikke godt mottatt, og han ble avskjediget 12.juli. Da dette ble kjent i Paris, ble det bråk, og borgerne angrep og inntok Bastillen. Kommandanten ble drept og hodet hans satt på en stake som ble båret rundt i Paris i triumf.
Bastillen var symbolet på eneveldet; Rettsvesenets vilkårlighet, der kongens undersåtter når som helst kunne bli arrestert, forsvinne, eller sitte fengslet i lang tid uten dom. Enhver anklagets rett til rettssak med mulighet til kjenne anklagene mot seg, sine anklagere og kunne forsvare seg ansikt til ansikt ble nektet. Kongens undersåtter hadde hverken trygghet for liv, frihet eller eiendom.
Da festningen ble inntatt var Bastillen egentlig passè. Få fanger satt innesperret der. Men som symbol på eneveldet var det en viktig erobring som ble gjort.
Frankrike kunne feiret 17. eller 20.juni, privilegienes bartholomeumsnatt 05.august eller erklæringen om menneskenes og borgernes rettigheter 26.augst. Men det er stormen mot Bastillen de feirer. Ikke uten grunn.
Symbolene på revolusjonen er de kjente slagordene «frihet, likhet og brorskap», som sosialister av alle avskygninger har tilranet seg retten til. Men 1789-revolusjonen var borgernes revolusjon. Dominert av krav til individets frihet, sikkerhet for privat eiendom og rett til å gjøre forretninger uten statlig kontroll og innblanding.
Det er viktig å vite hva slagordene egentlig skulle innebære: Frihet for enkeltmennesket, likhet for loven og brorskap mot tyrranni.
Forut for revolusjonen krevet bevegelsen til fysiokratene større individuell frihet og rett til å drive forretninger utenfor den kongelige (statsstyrte) økonomien (kjent som merkantilismen). Voltaire og andre opplysningsfilosofer stilte spørsmål ved etablerte sannheter og det politiske systemet (eneveldet).
Det var nettopp disse kravene som ble gjennomført med revolusjonen. Borgerne fikk individuell frihet, sikkerhet for privat eiendom og prinsippene for rettsstaten ble innført. Da den «røde» delen av revolusjonen kom, med jakobinerne og Robespierre i 1793, ble det i praksis innført et ettpartidiktatur der rettsstaten var satt ut av kraft for en periode.
Revolusjonen førte til at eneveldet forsvant. Sammen med eneveldet, forsvant også adelens privilegier, og borgerne fikk rettigheter. Merkantilismen forsvant. Kongen måtte forholde seg til en konstitusjon, og styre i henhold til denne.
Ludvig XVI bodde på sitt palass i Versaille utenfor Paris. Denne dagen, 14.juli var han på jakt. Han traff ikke noe, og skrev «rien» (ingenting) i dagboken…
Uansett hvilken av de historiske datoene i 1789 man feirer, så var det en sann seier for liberalistiske ideer. Uansett hva sosialistene måtte tro.
