Ukategorisert

FRIHETENS DAG

I dag feirer vi selve frihetens dag. Da den andre kontinentalkongressen, samlet i Philadelphia 04.juli 1776 underskrev uavhengighetserklæringen, sikret de naturgitte rettigheter, representativt demokrati og retten til å gjøre opprør en evig og verdig plass i menneskehetens historie. Vi gratulerer!

Innbyggerne i England var friere enn de fleste andre på denne tiden. Friheten gjaldt ikke menneskene i koloniene, skulle det vise seg. Da Georg III trengte flere inntekter i statskassen, for å betjene gjelden landet opparbeidet seg på grunn av syvårskrigen (1756 – 63), påla parlamentet koloniene flere skatter og avgifter.
Men i koloniene på nordøstkysten av Nord-Amerika hevdet innbyggerne med styrke at parlamentet ikke hadde rett til å pålegge dem skatter så lenge innbyggerne ikke kunne protestere og stemme imot – i parlamentet. Derav slagordet ”no taxation without representation”. Dette er i dag et anerkjent prinsipp i demokratier.

Koloniene var blitt et fristed både fra føydale samfunnsstrukturer, fattigdom og religiøs forfølgelse og diskriminering. Menneskene i koloniene var likere i rettigheter, økonomiske forhold og i muligheten til å utøve sin tro. Selve luften man pustet i føltes friere og renere, hevdet folk som kom til koloniene fra hjemlandet, og fra et krigsherjet, sykdomsbefengt og undertrykket Europa.

Opprøret som bredte seg skyldtes ikke motstand mot England som sådan, eller mot monarkiet som sådan, men mot det som føltes som urettferdige sider ved kolonistyret, monarkiet og valgordningene. Tilslutt ble det likevel både et opprør mot moderlandet og kongen.

”Gentlemen may cry peace, peace. But there is no peace. Actually war has already begun. With the conclusion no american can deny. Give me liberty or give me death” sa Patrick Henry. Og ble legendarisk med disse ordene.

10.januar 1776 utgav Thomas Paine anonymt pamfletten Common Sense, som med enkelt og klart språk tok til orde for uavhengighet fra England. På kort tid var innholdet kjent og sitert av alle. ”These are the times that try mens souls” sa Paine, og vant brennende hjerter, for frihet og uavhengighet.

Uavhengighetserklæringen, formulert av Thomas Jefferson, som jobbet i en komite der også John Adams og Benjamin Franklin deltok, inneholdt radikale synspunkter for sin tid:

Mennesker har naturgitte rettigheter som ingen makt på jorden kan berøve dem. Mennesker har rett til å styre seg selv, og til fritt å velge sine egne representanter til å styre. Nasjoner er skapt for å beskytte menneskets rettigheter. Dersom folkets representanter misbruker sin rett, kan de styrtes fra makten (retten til å gjøre revolusjon mot tyranniet).

Selv om Jeffersons formuleringer var skapt av situasjonen fikk de en universell og allmengyldig form som kan brukes overalt, av alle folkeslag. Fordi det handler om grunnleggende prinsipper; for menneskets frihet og demokrati. Derfor kunne disse ord og prinsipper senere inspirere franskmenn under revolusjonen i 1789, spanjoler som prøvet å reformere et reaksjonært kongehus i 1812, og eidsvollsmennene i 1814.
Men hvis amerikanenerne ikke hadde vært villige til å sloss som løver for sin frihet, ville de gått under. Galgen var straffen for enhver opprører. Men Georg III og general Cornwallis måtte strekke våpen i 1783. Friheten var vunnet.

Måtte Uavhengighetserklæringens ord og prinsipper fortsatt inspirere nye generasjoner til å kjempe for frihet. For friheten er ikke vunnet en gang for alle. Den må vi kjempe for – hver eneste dag.

“We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.

That to secure these rights, Governments are instituted among Men, deriving their just powers from the consent of the governed, –That whenever any Form of Government becomes destructive of these ends, it is the Right of the People to alter or to abolish it, and to institute new Government, laying its foundation on such principles and organizing its powers in such form, as to them shall seem most likely to effect their Safety and Happiness.”

Tags:

Mest lest

Arrangementer