Fredag 20. Juni 2003 er Den Internasjonale Flyktningdagen. Mange byer i hele verden markerer dagen.
Dagen i dag får meg til å tenke på alle flyktningene i verden som lider av hungerkatastrofer, krig og elendighet. Mye av elendigheten er menneskeskapt. Først og fremst fordi verdenssamfunnet ikke har fokus på den friheten hvert enkelt individ bør og skal ha.
For en liberalist er fri flyt over landegrensene en selvfølge. I festtaler er politikerne flink til å hevde vår humane politikk ovenfor denne gruppen. Faktumet er motsatt. Svært få kommer inn, noe å tenke på som en dag som dette.
Norge og Europa er som en festning, der folk står med luen i hånden og håper å få komme inn. Folk som ofte lider. I vår verdensdel bygges høye murer for å beskytte mot de som vil inn. For 100 år siden sto ”vi” å så inn vinduene til rikfolk og drømte om en lettere hverdag, slik står flyktninger i dag og deler de samme drømmene. En sosialdemokratisk tankegang som skal være inkluderende, har bygd opp murene for å beskytte oss mot disse fremmede menneskene. Fremmede som bør ha fri inngang over den norske grensen.
De europeiske landene, Norge inkludert, tar imot noen flyktninger i henhold til internasjonale avtaler, men mange nektes. Samvittigheten lettes med utviklingshjelp som overhode ikke fungerer. Det ideelle hadde vært fri flyt av mennesker over landegrensene, bort med murene som beskytter arbeiderbevegelsen i hele Europa og en mulighet til å leve av egen inntekt. Vi som liberalister må aldri gi opp drømmen om det ideelle.
Mye kan sies om integreringspolitikken, noe som også gjøres med jevne mellomrom. Jeg skal markere Den Internasjonale Flyktningdagen med videofilmen «Safia og hennes døtre». Den handler om Safia og hennes tre små døtre som kom som flyktninger fra hungerkatastrofer og nød i Somalia til Harstad for ti år siden. I dag er de alle vel integrert i det norske samfunn. Safia har tatt utdanning innen eldreomsorg, og er sjokkert over hvordan vi behandler våre gamle, holder foredrag og er stolt av sin bakgrunn, mens døtrene glir mer og mer inn i det norske samfunn. De blir norske, noe som bekymrer Safia. En bekymring det er full forståelse for hos meg. Hvorfor skal alle som kommer til Norge på død og liv bli norske og integreres i vår kultur, vår religion og vår levemåte ? Hvor er frihetsidealet i en slik setting ? Det er noe for Liberalerens lesere å tenke over på en dag som dette.
