Jeg sitter og ser på TV2-nyhetene. En reportasje viser hvordan et fysioteraptilbud blir lagt ned for å bringe det kommunale budsjettet i balanse. Foreldrene fortviler.
Jeg ønsker ikke å gå inn på den konkrete saken. Den belyser imidlertid et poeng. Velferdsstaten klientifiserer mennesker og gjør den avhengige av politiske prioriteringer. Dette gir mennesker en følelse av avmakt. De er ikke lenger herre over sin egen fremtid. Det å ha et sykt eller funksjonshemmet barn betyr at man blir avhengige av politiske innfall. Man mister muligheten til å planlegge og ta ansvar for sin egen fremtid.
Det finnes en rekke private metoder for å sikre seg et tilstrekkelig økonomisk og støttemessig fundament dersom man får et sykt ban. Den enkleste måten vil sannsynligvis være en forsikring som foreldre tegner før man får barn. En slik forsikring vil neppe bli særlig dyr og vil lett kunne betales av alle vordende foreldre dersom man får skattelettelse tilsvarende det som man sparer på nedbygging av velferdsstaten.
Dersom barnet lider av en sykdom, får man utbetalt kompensasjon i henhold til avtale. På denne måten kan man selv styre sin egen fremtid og ta ansvar for seg og sin familie. Dette må da være et mye bedre alternativ enn å være en klient som er avhengig av politiske tilfeldigheter?
