I Dagbladet kan vi lese at Gro Harlem Brundtland og Hanne Harlem har leid privat assistent for moren på sykehjemmet.
Disse to kvinnene har vært sentralte AP-politikere i en årrekke og kjempet for offentlig helsevesen og mot private alternativ. Holdningen har vært dypt sosialdemokratisk.
Når det viser seg at deres egne trenger hjelp, da graver de i sin lommebok – disse velstående kvinner – og kjøper seg ut av det helsevesenet de har skapt. Igjen sitter de som ikke er like vellykkede som de to søstre.
Dette er et klassisk eksempel på forskjell mellom liv og lære som er svært typisk for sosialistiske politikere. Når det gjelder sine egne barn eller foreldre, så forstår de at det offentlige ikke er bra nok. Det er bra nok for vanlige folk, men ikke for dem selv, eliten.
Hele folket fortjener muligheten til å kjøpe privat kvalitet når det gjelder helsetjenester. Dessverre skattes de så mye at de ikke har råd til dette. Løsningen er en fullstendig privatisering av de offentlige helsetilbud, såsant de sparte utgifter gis i skatteletterlser slik at folk kan velge sitt eget verdige tilbud.
Det er hyggelig at gamle sosialdemokrater i praksis bekrefter at det offentlige ikke er godt nok. Når jeg ser forskjell på liv og lære, oppfordrer jeg alltid folk til å enten forandre sin livsstil eller sitt verdigrunnlag.
