Menstruasjon er tydeligvis den mest interessante saken for Telemark AUF. I dagens Dagbladet krever to AUF-jenter at staten skal gi alle jenter gratis tamponger og bind. Finnes det noen grense for kravmentaliteten?
Den som vil peile kravmentalitetens bunnløshet, vil få en hard jobb. Særlig når venstresiden gjør alt for øke kravet om at staten skal overta selv de mest basale livsoppgaver. –Det er ikke vår skyld at vi har mensen, sier AUF-ene. Men hvem sin skyld er det, da? Min? Naboens? Statens? Hvor lenge vil det gå før det blir en statlig oppgave å sørge for at alle klarer å få i seg mat på morgenkvisten? Det er ikke min skyld at jeg er sulten! Hva med å innføre rasjoneringskort der man kan kontrollere at alle får i seg det nødvendige og passer på at de som ikke sjekker inn, blir oppfulgt av statlige kontrollinstanser?
Det å gi alle jenter gratis bind og tamponger vil koste rundt 200 millioner kroner, som er, ifølge Telemark AUF, som smårusk å regne. AUF mener at dersom staten bevilger 200 millioner, vil kvinner få et bedre økonomisk liv. Spørsmålet blir da: Hvor skal du ta pengene fra? Sosialistene tror at alt blir så mye billigere dersom staten gir noen «gratis skole», «gratis kollektivtransport» og «gratis sykehus», men man er faktisk nødt til å ta pengene et sted. Liberaleren mener at det økende kravet om at statlig omfordeling fundamentalt sett er galt. Ting blir ikke bedre selv om det offentlige overtar den enkeltes plikt til å ta vare på seg selv. Hvorfor er det slik at pengene først må få varme seg i statskassen før det er greit å få tjenester til seg selv? Tror AUF-erne at de vil få mer kjøpekraft ved at staten tar inn 200 millioner ekstra i skatt for å få gratis bind?
Det essensielle er likevel at den enkelte i størst mulig grad bør ta vare på seg selv, eller som Anders Lange sa: «Nordmennene må like å stå på egne bein, og ikke på andres». Enkeltmenneskers ulike behov er ikke alle andres ansvar. Eller for å si som jentene i AUF: Det er ikke min skyld!
