Krigen George W. Bush har jobbet for så lenge, er kommet. I dagene som følger vil propagandameldinger snike seg inn blant «vanlige» nyheter – og mange dommedagsmeldinger vil komme. Ta alt du ser, hører og leser med store klyper salt. Sannheten er det første som dør i en krig
USA har en hel rekke argumenter for sin militæraksjon mot Saddam.
Offisielt går USA til krig for å fjerne Saddams regime. Hvem har gitt dem lov til det? Ifølge Bush og co. er dette en forsvarskrig – men det minner mistenkelig om angrep. Saddams militære slagkraft er langt mindre enn hva den var under forrige gulfkrig. Utgjør Saddam en fare for andre enn sine egene ulykksalige undersåtter? Det spørs. Forbindelsen mellom Saddam og Osamas tilhengere er foreløbig dårlig dokumentert. USA sier Irak ikke har rettet seg efter resolusjoner i FNs sikkerhetsråd – men da burde USA først ta fatt sin egen allierte Israel, som har et lengre rulleblad i akkurat den forseelsen. Hvis Irak produserer masseødeleggelsesvåpen i strid med internasjonale avtaler, er dette (efter min mening) en mer sannsynlig anklage, men heller ikke her har USA på noen god måte dokumentert anklagene.
Som jeg tidligere har skrevet på Liberaleren; de kriteriene USA bruker for å gå til krig mot Irak, kunne også vært brukt mot en lang rekke land. Men disse landene blir ikke ofre for amerikanske angrep. USA overser ganske glatt både deres egne allierte Israel, og åpenlyse provokasjoner fra f.eks Nord-Korea.
Det er fristende å spekulere i hevnmotiver siden George er sønn av sin far. Mange spekulerer også i oljemotivet, spesielt siden mange i kretsen rundt Bush lenge har fokusert på Irak, olje og Saddam. Denne grupperingen (som også formelt opptrådte som en egen gruppering før Bush ble innsatt som president av USAs Høyestrett), og prøvet å få Clinton til å gjøre det Bush nå gjør.
Det er ihvertfall ingen grunn til å tro Bush når han påstår at han skal skape demokrati i Irak. Det gjorde ikke amerikanerne i Kuwait heller, enda de lovet dette. USAs historie i å skape demokratier andre steder enn i eget land og i Vest-Europa er så stygg at det er rent ut pinlig for en som bruker så store ord om verdier og en hellig misjon som Bush tross alt gjør.
Hvem har rett til å avsette et lands makthavere – uansett om det er diktatur eller demokrati? USA har ikke utmerket seg med å fjerne diktaturer tidligere, snarere tvert om.
I den amerikanske uavhengighetserklæringen står det at stater skapes av mennesker for å beskytte naturgitte rettigheter, og menneskene velger selv sine representanter. Dersom disse går ut over sine fullmakter, kan de fjernes – om nødvendig med våpen i hånd. På dette grunnlaget hviler USA.
Folkesuverenitetsprinsippet tilsier at makten utgår fra folket i et geografisk område. Derfor er det dette folket som kan trekke tilbake makten.
Skal USA ha noen eksklusiv rett til å avsette/innsette makthavere, og trekke opp kriterier for når dette er riktig/ønskelig? Det kan skape nærmest kaotiske tilstander i verden.
Andre konsekvenser av USAs aksjon kan bli at den arabiske verden kommer i et skarpt motsetningsforhold til både USA og Europa. Dette er meget uheldig. Dersom USA ønsker å skape demokrati, burde de ta fatt i sine egne allierte blant de arabiske landene. Og å spre demokratiet på spissen av bajonettene skaper ingen entusiasme og stabilitet.
Det er lattervekkende (hadde det ikke vært for sakens triste natur) at USA lover å straffe krigsforbrytelser og sende krigsforbrytere for retten. Men USA har nektet å ratifisere avtalen om en permanent internasjonal krigsforbryterdomstol. USAs holdning er at amerikanere kun skal dømmes av amerikanske domstoler efter amerikanske lover. Hvordan kan USA da få seg til å si at de skal straffe krigsforbrytere? Efter hvilke lover? Skal de sende krigsforbrytere til en internasjonal domstol de ikke anerkjenner? Eller er det bare amerikanere som skal være unntatt fra domstolens jurisdiksjon? Kan ikke også amerikanere begå krigsforbrytelser?
Hele den delen av Bush’ tale beviser i imponerende grad inkonsekvensen i denne mannens syn på verden, og på USAs posisjon i verden. Nasjonalisme er noe svineri, og nasjonal selvforherligelse noe som hører hjemme i diktaturer og hos sportsreportere.
Liberalister er naturligvis ingen tilhenger av diktatur, et samfunnsysstem stikk i strid med ideologien. Vi tror på frivillige avtaler og fredelig samkvem, på eksempelets gode makt. På 1850-tallet var frihandelsbevegelsen sin tids fredsbevegelse. «Folk som handler med hverandre, skyter ikke på hverandre», sa Frederic Bastiat.
Respekten for individet tilsier at man ikke bruker vold mot hverandre. Uansett hva Saddam har gjort, kan man ikke ta ham fatt på en måte som gjør at andre individer blir forulempet. Iraks befolkning kan ikke ta skylden for Saddams ugjerninger. Men slik tenker ikke politikere og militære. Der er sivile ofre i konflikter kun tall i statistikk.
Akkurat nå er det Bush som destabiliserer verden, hans administrasjon opptrer som elefanter i glasshus, de deler verden inn i «gode» og «onde», og de fratar både egen og andre lands befolkning demokratiske rettigheter i sin såkalte kamp mot terror. Vi er ikke i tvil om at kampen mot terror kan brukes til både sensur, angrep på dem som stiller spørsmål ved makthaveres handlinger og motiver etc. Disse angrepene på det sivile samfunn kommer for en gangs skyld ikke fra totalitære på venstresiden, men fra religiøse og nasjonalistiske grupperinger på høyresiden. De sitter idag ved makten i USA.
Det frie samfunns beste våpen mot diktatur er nettopp friheten – ikke diktaturets metoder.
