Valgkampen har startet. Beleilig nok med påstander om uverdige forhold for eldre på et privat pleiehjem. Dette har fått APs Pølse-Hanssen til å kreve stans i at eldreomsorg og helsetjenester skal ut på anbud. Han får god drahjelp av den tidligere Ap-statsministeren Oddvar Nordli (som ikke vil på anbud!). Valgkampen starter tidlig i år!
Det er jo beleilig at slike oppslag i media kommer som opptakt til et valgår med lokalvalgkamp – i en situasjon med en sentrum/høyre-regjering med FrP på vippen. Kombinasjonen av gråtende eldre og deres pårørende, ansatte som blir rasjonalisert bort, fagforeninger som mener at det er deres privilegium å kunne slippe innsyn i og kontroll med måten de bruker skattebetalernes penger – og sosialistiske politikere som mener høyresiden kun fokuserer på å spare penger.
Venstresiden er avhengige av fagforeningenes penger, og fagforeningene er det mest konservative som finnes i dette landet. De motsetter seg alle endringer. Kommuneforbundet og lærernes organisasjoner er de verste. Helsearbeiderne er ikke langt efter.
Venstresiden mener at høyresidens kamp for anbud og privatisering (som ikke er det samme!) er en ideologisk kamp. Hallo! Hva er da venstresidens kamp for å holdte alt i offentlig regi – om ikke en ideologisk kamp?
Anbud betyr at det offentlige har ansvaret og betaler, mens private kan utføre jobben. Da må man naturligvis være nøye både med vilkårene i anbudet – og kontroll av at anbudet følges. Der er ikke Ap, FrP og Høyre og deres lokale pamper spesielt dyktige. Da er det ikke rart at skandaleoppslagene kommer.
Anbud ble innført for å få mer kontroll med hva tjenestene egentlig koster. Kun offentlig monopol gir ingen indikasjoner på reell pris på tjenestene. Det må man ha konkurranse for å finne ut av.
En situasjon hvor det offentlige både tilbyr, produserer og kontrollerer tjenestene, og de offentlig ansatte sitter i folkevalgte organer – er ingen god situasjon. Da sitter de offentlig ansatte på alle sider av bordet – og smiler nok lurt bak tragedie-maskene sine.
Å bruke Risenga-saken for å få has på rasjonaliserings- og effektiviseringsprosjektene i offentlig sektor, er virkelig å bedrive ideologisk kamp. Vi hadde håpet at Ap under Stoltenberg var på riktig vei, med små skritt. Pølse-Hanssen varsler timils tilbaketog. Dessverre.
Og hvem tjener på noe slikt: De offentlig ansatte, som slipper konkurranse, innsyn og kontroll.
De som taper, er de som betaler regningen: Skattebetalerne.
Skal vi finne oss i venstresidens retorikk? Hvem tar opp kampen?