Josef Stalin – Sovjetunionens ubestridte og fryktede diktator døde idag for 50 år siden. Han var en av det forrige århundredets 3 verste diktatorer, i selskap med Adolf Hitler og Mao Tse Tung.
På årsdagen for Stalins død er bør man minnes de mange som døde på denne blodige diktatorens ordre.
Sovjetunionens skaper Vladimir Lenin fikk slag i 1922, og døde i 1924. Partisekretæren i kommunistpartiet (SUKP) var en av dem Lenin advarte sterkest mot at skulle få makt. Men da Lenind døde, var det for sent å hindre at nettopp partisekretæren, den tidligere prestestudenten Josef Stalin fra Georgia i Kaukasus oppkastet seg til enehersker i dette veldige riket. Stalin var en grå eminense i partiet, en apparatsjik som jobbet seg opp i skyggen av mer karismatiske personer som Lenin og Trotskij (skaperen av Den Røde Hær).
Stalin innførte tvangskollektivisering av jordbruket, fordrev storbøndene (kulakkene), fordrev hele folkeslag, sendte millioner i arbeids- og konsentrasjonsleire (Gulag), henrettet partikadre i parodiske rettssaker (Moskva-prosessene), henrettet det store flertall av yrkesoffiserer over løytnants grad rett før 2.verdenskrig. Han innførte et terrorvelde der det hemmelige politiet overvåket alt og alle. De øvrige i SUKP-ledelsen og statsledelsen måtte bare se på at familiemedlemmer og slektninger forsvant i GUlag. Noen benyttet seg til og med av muligheten til å bli kvitt uønskede familiemedlemmer.
Stalin var en kollektivistisk tyrann som ingen turde motsi. Slik bør han også huskes. Den staten han ledet finnes ikke mer. Det kommunistpartiet han arbeidet seg oppover i, er en blek skygge av seg selv.
Stalin inngikk også en pakt med den nasjonalsosialistiske diktator Adolf Hitler, og kjøpte seg dermed litt tid – før Sovjetunionen ble overfalt av Nazi-Tyskland 21.juni 1941. Overfor de enorme landområdene i Sovjet var selv nazistenes lynkrig dømt til å mislykkes. Sovjetunionens tap av menneskeliv i denne konflikten var enorme, og pga. Stalins henrettelser av offiserer ble tapene langt større enn nødvendig.
Efter krigen sørget Stalin, mot en svak Churchill og en svekket Roosevelt – og senere en amatørmessig Truman, for å legge halve Europa under det kollektivistiske tyranni.
Selv lenge efter at Stalin var død, ble han dyrket her hjemme – av Klassekampen og AKP (m-l) – før de fant seg andre blodrøde avguder.
Da Stalin døde trodde diktaturets ofre at de skulle slippe åket – noe som endte i det blodige opprøret i Øst-Berlin 17.juni 1953. Da ble det klart at kollektivismen, torturen, forfølgelsen av politiske motstandere og undertrykkelsen av individet skulle fortsette i mange år ennå.
Selv idag har Stalin sine tilhengere i Russland. De fleste andre har innsett galskapen i hans tyranni.
Da jeg i oktober 1997 var i Militærmuseet i Beijing hang det innenfor dørene 4 enorme portretter; av Marx, Engels, Lenin – og Stalin! Noen har ikke forstått noe som helst…
La oss idag minnes tyrannens ofre – og være enige om å jobbe for å forhindre at nye generasjoner faller som ofre for kollektivistisk tyranni.
