Leder i FRIdemokratene, Hans Jørgen Lysglimt, kommenterer Michael Moore, hans samfunnskritiske film og folkets rett til å bære våpen.
Michael Moore har gjort ennå en samfunnskritisk film. Denne gang har han skildret våpenproblemet i USA med bakgrunn i skyteepisodene fra Columbine highschool der 8 studenter og en lærer ble skutt og drept, og skyteepisoden i byen Flint , der en 6 år gammel gutt skjøt og drepte en like gammel jente på skolen.
Episodene Moore drar opp er uomtvistelig tragiske hendelser. Moore dokumenterer episodene vel, og får frem menneskene bak disse tragediene. Moore setter deretter opp en del sammenligninger mellom USA og andre land som klart viser et mye større problem i USA enn alle andre vestlige land i verden. Moore dokumenterer videre sterkt at problemet ikke ligger i våpen som sådan, det finnes tilsvarende mye våpen i Canada. Det ligger heller ikke i historisk vold, land som Tyskland, Russland, Japan og Kina har hatt minst like mye historisk vold.
Moore stiller spørsmålet hvorfor er det da så mange våpendrap i USA?
Dette spørsmålet er legitimt, og Moore skal ha kreditt for at han stiller det.
Moore burde holdt seg til å stille spørsmålet. Dessverre går han også over til å prøve å besvare sitt eget spørsmål. Her blir hans arbeidet slett og ufullstendig.
Moore finner nemlig en rekke syndebukker, han drar spesielt frem National Rifles Association (NFR), butikkjedene som selger våpen og ammunisjon, regjeringen, og den hvite middelklassen og overklassen i USA. Morse fokuserer på frykt og skylder volden på frykt.
Moore glemmer å få frem at samtlige av de landene han sammenligner USA med er sterkt sosialiserte med et sterkt kollektivistisk klima. I disse landene døyves personlige motsetninger ned med politiske midler. I gamle det Øst Tyskland var det nesten ikke våpendrap fordi staten hadde full kontroll og alle var like kollektiviserte.
Moore får dermed ikke med at våpendrapene er baksiden av den mynten som gjør Amerika fantastisk. Fremsiden av denne mynten er verdens mest dynamiske samfunn, landet som setter menn på månen og en dag vil sette menn på Mars. Det er mot Amerika vi ser for løsninger på kreft, aids, epidemier og diktatorer. Mynten har to sider og man kan ikke se ensidig på den ene siden.
Det viktigste Moore burde fått med i sin film, men som han utelater, er hvorfor den amerikanske konstitusjonen grunnlovsfester medborgerens rett til å ha våpen. Denne retten er basert ikke fremst på retten til å beskytte seg mot alminnelige voldsmenn og alminnelige kriminelle. Retten til å ha våpen i USA er grunnlovsfestet for å gi medborgerne en beskyttelse mot staten. Den dagen staten blir fortrykkende sier den amerikanske grunnloven at staten bør forkastes, medborgerne må da ha våpen til å gjøre dette med. For å ta et eksempel fra Norge, så er det ikke tilfeldig at det første tyskerne gjorde i Norge var å først registrere og så frata innbyggerne sine våpen. Dette ville være umulig i USA, og det er nettopp poenget med grunnlovsbefestningen av denne retten.
Men sin slurvete personlige stil, sin gjennomførte måte å fremstille USA’s middel og overklasse som fortrykkere viser Moore at han tilhører den såkalte «liberal» fløy i amerikansk politikk, den fløyen som overhode ikke er liberal men som er kollektivistisk, som ønsker å sosialsere Amerika og dermed ta fra Amerikanerne sin fødselsrett, individualismen.
Av Hans Jørgen Lysglimt, leder, FRIdemokratene
