Samarbeidsregjeringen fortjener honnør for å ha skåret igjennom 20 års debatt, og plassert ansvaret for lønnsforhandlinger med lærerne der det hører hjemme; hos kommunene og fylkeskommunene
Anders Folkestad, Helga Hjetland og de andre toppfolkene i lærernes interesseorganisasjoner var rasende på regjeringen idag. I Statsråd ble det bestemt at kommunene og fylkeskommunene skal overta ansvaret for forhandlinger med lærerne om lønns- og arbeidsbetingelser.
Helt naturlig, vil du kanskje si. Men som en av få grupper har lærerne lenge forhandlet med staten – selv om de er ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Underlig system. Lærerne har begrunnet systemet med lik lønn for likt arbeid – noe som naturlig nok har forhindret et lønnssystem som premierer utdannelse, spesialisering, ansvar og spesielle kvaliteter/talenter.
For lærernes arbeidsgivere har dette systemet vært et problem. Staten kan gjennom forhandlingene med lærerne påføre kommuner og fylkeskommuner utgifter som ikke er budsjettert – og som staten ikke har noe ansvar for. Dette skjedde bl.a ifjor og gjorde anstrengte budsjetter enda mer problematiske.
Liberaleren er positiv til at Clemet og regjeringen har skåret igjennom 20 års politisk debatt og ulike utredninger. Lærerne mener at regjeringen ødelegger forhandlingsklimaet fremover, og viser til at Bondeviks forrige regjering i 2000 inngikk en treårsavtale der staten skulle fortsette med forhandlingsansvaret – og dette skulle sikre ro i skolen.
Men hva er problemet? Vet ikke lærerne at politiske flertall skifter? At regjeringer skifter? Og at mange partier har hatt dagens reform som prinsipielt syn i årevis? Denne reformen måtte komme – vel å merke med en statsråd som turde utfordre en av landets sterkeste og mest ekspressive yrkesgrupper.
Så Clemet fortjener en rose for sitt mot, sin handlekraft og sin ureddhet. Vi husker da hun i Syse-regjeringen utfordret heismontørenes monopol – og ble utsatt for en kraftig hetskampanje. Uansett hva Clemet ellers står for vil vi i Liberalerens redaksjon garantere oppbacking i den stormen som nå kommer – for fredagens vedtak var prinsipielt riktig – og viktig.
KS, interesseorganisasjonen for kommuner og fylkeskommuner har lenge kjempet for at fredagens vedtak skulle bli virkelighet. Men lærerne er rasende – og vil neste uke gå ut i politisk streik.
De vil med sin «solidariske lønnspolitikk» hindre at noen får mer lønn enn andre – og at innsats, ansvar og utdannelse skal lønne seg. Kun ansennitet skal telle – og det er et konserverende og bakstreversk syn.
Liberaleren ser frem til mer selvstyrte skoler, med større frihet både i lønns- og personalpolitikken. Lærere kan bli en eftertraktet yrkesgruppe – i det minste de som viser vilje til innsats og interesse for annet enn å leve i en beskyttet yrkestilværelse der ingen har rett til innsyn i hvordan lærerne utfører sitt yrke, og hvor det eneste som teller er å motsette seg innsyn og konkurranse, og å motta sin lønnspose.
Gode lærere vil nå få sin rettmessige lønn, og bli eftertraktet på arbeidsmarkedet – mens de dårlige vil få beskjed om å skjerpe seg – eller finne noe annet å gjøre!
31.januar 2003 er en merkedag i utviklingen av en god skole med kvalifiserte ansatte!
