Jeg gleder meg over Aftenpostens melding om at
SV har oppdaget enkeltmennesket, det er mye å glede seg over her.
For det første er det bra at venstresiden selv begynner å ta
oppgjør med kollektivisme og statisme, slik at autoritære krefter
på venstresiden kan bli holdt i sjakk av «sine egne» eller av
andre på venstresiden.
Men – for det andre – vel så viktig er det at den liberale
høyresiden får nye konkurrenter såvel som potensielle
samarbeidspartnere. Konkurrenter om liberale og individualistiske
ideer og holdninger, og samarbeidspartnere når det gjelder sosiale
og kulturelle saker (som f.eks. abort, statskirke, kristne
formålsparagrafer, seksuelle minoriteters rettigheter osv.).
De liberale i de ulike partiene på høyresiden har lenge etter min
mening hatt det altfor lett og slapt. De lar autoritære krefter
på høyresiden boltre seg altfor mye mht. å tillate korporative
trusler mot individets rettigheter (jfr. f.eks. personvern,
copyright m.m.), sammenblanding av kapitalisme med kommersialisme,
og dessuten den gamle, men ikke gode kristenkonservatismen som
fortsatt står sterkt på høyresiden.
Hvis den liberale høyresiden mister sitt monopol på å være
liberale og individualistiske må de skjerpe seg i forhold til
konkurransen, samtidig som det oppstår en mulighet for
tverrpolitiske utspill i liberale og individualistiske saker.
Tverrpolitiske utspill der man kan kritisere autoritære krefter
både til venstre og høyre.
Kanskje tiden er inne til å invitere en liberal person fra SV på
neste fridemokrat-konferanse for liberale politikere i de ulike
partiene? Sist gang var både Høyre, Venstre og FrP representert.
Hvis det også lar seg gjøre å finne en verdig og villig kandidat
fra SV har man oppnådd å få til og samle liberalere fra alle de
tre politiske hovedfløyene i Norge. Dét hadde vært noe!
Av Thomas Gramstad
thomas@gramstad.no
