En sak som visstnok omhandler mobbing i Moss har fått stor oppmerksomhet. Vi vil påstå at det handler om innbrudd, tyveri, vandalisme, overfall med farlig våpen, samt fysisk og psykisk mishandling. Skal reaksjonen på dette være nedsatt ordenskarakter på ungdomskolen? Meningsløst!
Et 50-talls elever ved Grindvoll ungdomskole i Moss fulgte en 13 år gammel jente som ikke var elev ved skolen, hjem til en jente fra skolen som lå syk i eget hus. Offeret skal ha kalt overfallsjenten for «hore» flere uker tidligere.
Angriperjenten (13) fulgt av 20 av offerets medelever trengte seg inn i et privat hus, overfalt offeret fysisk og psykisk, samt ramponerte huset og stjal – før de forlot offerets hjem (alt dette ifølge rapporter i media og politiet). Offerets medelever dro tilbake til skolen, flere av dem klassekamerater av offeret. De hadde undervisning som vanlig, og skolen merket ingenting før offerets mor ringte og sa ifra. Flere av elevrådets medlemmer var med på overfallet. De skal representere elevenes interesser på skolen…
Ifølge en inspektør ved skolen, som også er offerets klasseforstander, og som deltok i Tabloid på TV2 igår, skal mobberne få nedsatt ordens-/oppførselskarakter, men de blir ikke utvist. De forstår nå alvoret, ifølge ham – og ifølge elevrådslederen.
Dette er en meningsløs reaksjon. Når det er snakk om innbrudd, fysisk overfall med farlig våpen, vandalisme og tyveri bør dette behandles som en politisak og efterforskes. Dersom gjerningspersonene er under den kriminelle lavalder bør det sendes bekymringsmelding til barnevernet og politiet bør innkalle dem det gjelder + deres foreldre til samtale.
For dem som er under den kriminelle lavalder bør det sendes bekymringsmelding til barnevernet, og barnevernet bør innkalle barnene + foreldre til samtale. Der bør det gjøres klart at foreldrene ikke har lyktes i å formidle grunnleggende verdier om respekt for andre personers liv, verdighet og integritet, og for den private eiendomsrett. Barnevernet bør således følge de unge og deres foreldre med argusøyne så lenge de er innenfor barnevernets aldersansvar. Det bør vurderes meldeplikt med regelmessige samtaler mellom foreldre og barnevernet.
For skolen bør nedsatt karakter i orden/oppførsel være den minste reaksjonen. De av mobberne som sitter i elevrådet er ikke verdige til å representere elevenes interesser og bør fjernes. Skolen bør vurdere å fjerne mobberne som elever, og spre dem på andre skoler i distriktet – i det minste for resten av skoleåret. Offeret har gitt uttrykk for at hun ikke vil tilbake. Det bør være omvendt; offeret bør snarest tilbake, og mobberne fjernes. Mobberne bør også få enge undervisningsopplegg som lærer dem å stagge fysisk og psykisk aggresjon, gjerne med psykolog regelmessig for resten av skoletiden. Egne undervisningsopplegg om følgene av fysisk og psykisk mishandling bør introduseres, og andre mobbeofre som er istand til det bør kunne fortelle mobberne om sine erfaringer og konsekvensene for sitt liv av å være mobbet.
Skolen bør også kutte ut unnskyldningen om at skolegården er uoversiktlig, og heller sørge for inspeksjon og nærvær blant elevene, slik at slike hendelser unngås for fremtiden.
Dessuten bør statsministeren, barneombudet og andre slutte å kaste barn og foreldre blår i øynene ved å påstå at en undertegnelse av en egen lov mot mobbing får slutt på svineriet innen 2 år. Skoleverket må fokusere mer på holdningsskapende arbeid og evaluere antimobbearbeidet. Det fungerer åpenbart ikke.
Mobbing er ikke lett å utrydde. Det handler ikke bare om skolens ansvar, men også om foreldres ansvar, og hvilke holdninger og verdier de formilder til sine barn. Foreldre må være mer tilstede og interesserte i sine barns omgangsvenner og fritidsaktiviteter.
