Landsorganisasjonen bør ta på seg et større ansvar for sykelønnen. De tar ansvaret i dag også, men kun for å beholde dagens rettigheter. Dagens ordning er dyr, det koster rett og slett flesk.
LO står fast på at folk fortsatt skal ha full lønn under sykdom, selv om det skulle vise seg at partene i arbeidslivet ikke når målet om å redusere sykefraværet med 20 prosent innen 2005.
I går holdt Roar Flåthen, nestleder i LO, innledning på LOs kommunalkonferanse i Øyer, i stedet for LO-leder Gerd-Liv Valla som hadde meldt forfall. Avtalen mellom arbeidsgiverne, fagbevegelsen og myndighetene om et mer inkluderende arbeidsliv har hittil ikke ført til redusert sykefravær. Dermed øker det politiske presset mot sykelønnsordningen, skriver Aftenposten.
Partene i arbeidslivet har gjort en avtale for å få ned sykefraværet. Reduksjonen har ikke vært resultatet til nå. Avtalen skal redusere sykefraværet med 20 prosent innen 2005. Det er milevis frem til målsetningen nås.
For politikerne er denne saken en stor utfordring, en av de største i forbindelse med arbeidet med blant annet statsbudsjettet. Sykelønnsordningen utgjør formidable summer i kroner og ører. Penger som kunne ha vært bruke de andre såkalte ”gode” formål. Eller til skattelettelser, som Liberaleren har sans for.
LO, NHO og politikerne bør se på hele ordningen. Det er noe galt hvis denne ordningen legger hinder for betydelige skattelettelser. Det kan umulig være solidaritet at skattebetalerne og bedriftene skal betale for sykdommen til hver enkelt. I hvert fall ikke når arbeidstakerne og LO ikke klarer å innfri løftene om reduksjon.
Prinsippet om at det skal koste å være syk bør komme mer frem. Et slikt prinsipp ville ha ført til reduksjon. Skulkingen, en vet finnes i arbeidslivet, ville i hvert fall ha blitt borte i langt større grad enn det partene har fått til med avtalen de har inngått.
