Mens Liberaleren kjemper for lokale forhandlinger, nærmest mulig de berørte parter, har fotballen gått motsatt vei. Det kan bety fotballstreik i Norge.
De fleste fotballspillerne i Norge, som har idretten sin som jobb, er organisert i spillerforeningen NISO. Det betyr mer makt til organisasjonene, og forhandlinger mellom LO og NHO. Fotballen har altså gått over til sentrale forhandlinger, istedenfor å gjøre det lokalt, noe Liberaleren mener er best.
Tidligere var det kun en avtale mellom klubb og spiller. En frivillig avtale som sikret både spillernes rettigheter og klubben. Det er fortsatt slike kontrakter, men NISO ønsker også standart avtaler for hver enkelt spiller.
Dette er NISOs krav overfor fotballklubbene, som de mener skal oppfylle forpliktelser de påtok seg i forrige fotballavtale:
* Spillerne skal være tilfredsstillende forsikret, og det skal utarbeides standard arbeidskontrakter. Spillerne har sagt seg villige til å være med på å finansiere forsikringsordninger.
* Det nye overgangssystemet i fotball for spillere i eliteserien og 1. divisjon skal reguleres i den nye avtalen, slik den nåværende avtalen regulrerer overganger for profesjonell fotball.
* Spillerne skal ha rett til eget navn, bilde og signatur, men skal låne dette ut til klubbene som sine arbeidsgivere.
NHO og LO må bli enige innen natt til fredag. Dersom de ikke blir det, kan det gå mot fotballstreik, noe som blir helt bak mål, i hvert fall i følge oss i Liberaleren.
En sier ofte at fremtiden utvikler oss og skaper bedre løsninger. For fotballen er det motsatt. Der var systemet betydelig bedre før, når NISO ikke var på banen. En fotballstreik i Norge var utenkelig for 15 år siden. Dessverre kan det bli et faktum fra kommende helg.
