Journaliststreiken fortsetter. Og med ville utslag. Vi har allerede fortalt om journalistene i Dagsavisen, som vil streike selv om de risikerer at arbeidsplassen går konkurs underveis. Må er NJ-medlemene sure på Hegnars Finansavisen.
En rekke streikerammede aviser kommer ut til tross for journaliststreiken til de organiserte i Norsk Journalistlag. Dette fordi redaktørene sørger for å utgi avisene. Hilde Haugsgjerd, redaktøren i Dagsavisen, tok avgjørelsen om at det var viktig å gi ut avisen selv om journalistene streiker. Avisen hennes tåler ikke den inntektssvikten selv en kortvarig streik ville medføre. Under Haugsgjerds ledelse har avisen snudd underskudd til et lite overskudd, og det går riktig vei. Men hennes egne ansatte saboterer arbeidsplassen sin. På NJ-medlemmenes motivasjonsmøte forleden var Haugsgjerd nærmest et hatobjekt. hvis NJ-medlemmene i Dagsavisen i det hele tatt har en jobb å gå tilbake til når streiken er slutt, er det hennes fortjeneste. Haugsgjerd ba NJ-ledelsen om dispensasjon fra streiken, og fikk det. Men hun fulgte ikke helt reglene, og søkte ikke via MBL (Mediebedriftenes Landsforening), arbeidsgiverorganisasjonen i denne konflikten. Kanskje ikke så underlig, i og med at Dagsavisen ikke er MBL-medlem. Men også MBL må gi sitt samtykke til dispensasjonen. Så søndag kommer det ingen avis, i påvente av MBL-avgjørelse mandag.
Finansavisens eier Trygve Hegnar er et enda større hatobjekt for NJ-streikerne. For ikke er denne avisens journalister organiserte (og dermed kan ikke NJ ta dem ut i streik), men i tillegg er Hegnar så frekk å sko seg på streiken; han har øket Finansavisens opplag.
Kanskje ikke så rart. Det finnes en efterspørsel efter nyheter blant folk flest. Og når NJ-medlemmene ødelegger sine arbeidsplassers muligheter til å gi et tilbud der det finnes efterspørsel, går andre inn og fyller plassen; derfor øker Finansavisen opplaget under streiken. Kanskje det ville vært en ide med et grunnkurs i markedsøkonomi som efterutdanningstilbud for alle NJ-streikerne når de engang kommer tilbake på jobb?
Et annet utslag av streiken er at bedrifter, institusjoner og enkeltpersoner som vanligvis annonserer i trykte medier nå oppdager mulighetene innenfor TV, radio og internett. Noe som igjen vil svekke økonomien til avisene. Så i tillegg til at lønnskravene skaper økonomiske problemer for avisene, og streiken fratar dem salgsinntekter, medfører streiken også en mulig mer langvarig inntektssvikt for avisene; annonseinntektene uteblir for godt.
Tenk om arbeiderne som i våres har streiket for høyere lønn istedet hadde fremmet moderate lønnskrav? Så kunne man skapt et grunnlag for rentenedsettelse istedet – og dermed fått øket reell kjøpekraft? Istedet risikerer man nå renteforhøyelse! Snakk om å la vinningen gå opp i spinningen!
I Liberalerens forrige kommentar om streiken kommenterte vi problemene med sentraliserte og bransjevise lønnsoppgjør, istedenfor bedriftsvise og individuelle lønnsforhandlinger.
Journalistene skal jo ta opp skjevheter og merkverdige ting i samfunnet, og sette dette under lupen, og forhåpentligvis reise interessante problemstillinger i samfunnsdebatten. Når de engang slutter med å drive rentene i været med sine lønnskrav, og isteden går tilbake til sin rolle som den 04.statsmakt og frie presse, kan vi jo håpe at journalistene setter lupen på måten lønnsoppgjørene foregår på? Men for å være ærlig: Liberaleren har ikke det helt store håpet. I vår tabloidiserte medieverden er jo ikke prinsipielle problemstillinger det som selger best…
