Gårsdagens høring i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite sørget for at luften gikk ut av ballongen i boplikt-saken i Lillesand. Regjeringens problembarn, Lars Sponheim, kan puste lettet ut. Høringen viste likevel at temaet boplikt ikke er ryddet av veien. Lillesand kommune og statssekretær Leif Helge Kongshaug må ta mesteparten av ansvaret. Men Sponheim er heller ikke uten skyld.
Henrik P. Thommessen ville ordne salget av sin eiendom på Ågerøyen ved Lillesand selv. Uten megler. Lillesand kommune har boplikt, slik at ikke rike folk fra Oslo-området skal kjøpe opp alle de flotteste eiendommene og legge sørlandskysten øde om vinteren. Thommessen fikk avslag på avslag da han ville selge sin eiendom som fritidsbolig. Det hjalp ikke at eiendommen har vært fritidsbolig i 40 år! Den hadde tross alt vært helårsbolig, om man gikk langt nok tilbake i tiden. Og da kunne den vel bli det igjen. 40 år er da ingen tidsperiode å snakke om. Landbruksdepartementet under Ap-minister Bjarne Håkon Hanssen gav også avslag på anken, men gav en ørliten åpning dersom nye momenter kom til. Og så godkjente Lillesand kommune salg av en annen eiendom (kjent som «Gården»), til 5 mill. kr.
Høringen viste at Sponheim har sitt på det tørre: Det var byråkratene i Landbruksdepartementet som omgjorde avslaget. Politisk ledelse v/statssekretær Kongshaug hadde et 10 minutters møte med Thommessen, og de to var ikke kjent med hverandres partitilhørighet (som er den samme; begge er medlemmer av Venstre). Kongshaug tok så til orientering at juristene i departementet godkjente salg av eiendommen som fritidsbolig, begrunnet med Lillesand kommunes godkjennelse av eiendommen Gården.
Problemene startet med at Kongshaug ikke i tide informerte sin sjef om sitt møte med Thommessen. Dermed kunne ikke Sponheim påstå at politisk ledelse ikke hadde vært orientert om saken. Men han var altså i god tro da han sa dette.
Lars Sponheim har et omdømme som arrogant og lite smidig. Det har han til fulle vist i denne saken. I et møte med Lillesand kommune gav han dem klar beskjed om at kommunen ikke hadde gjort leksen sin. Utad forsvarte Sponheim avgjørelsen i sitt departement, bombesikker på det juridiske. Men da sannheten om Kongshaugs møte ble kjent, gav det opposisjonen og media mulighet til å spekulere i om Sponheim var bedre orientert enn han gav inntrykk av, og at partitilknytning muligens hadde spilt en rolle. Det har vært 2 måneder med en stadig voksende ballong av spekulasjoner.
Inntil Bjarne Håkon Hanssen i gårsdagens høring innrømmet at han gav den åpningen som Thommessen har bruk, og som byråkratene ikke hadde annet valg enn å godkjenne. Hanssen ville ikke kritisere Sponheims saksbehandling. Erik Boe, ekspert på boplikten advarte Stortinget sterkt mot å instruere statsråden om å omgjøre vedtaket. Det kan være lovstridig, sa han. Dermed klappet saken sammen.
Det alvorligste en statsråd kan gjøre overfor Stortinget, er å feilinformere, evt. ikke informere godt nok. Skjer dette må statsråden beklage eller gå av, evt. gjøre begge deler hvis Stortinget ikke er fornøyd med beklagelsen. Sponheim beklaget, og dermed er dramatikken borte. Sponheim overlever.
Ifølge Aftenposten har Høyres medlem av Kontrollkomiteen, Andrè Dahl sagt at «Noen i denne komiteen burde gi Sponheim en unnskyldning» (underforstått: AP og SV). Slike saker gir Stortingets tomtønner mulighet til å romle litt. Men at en så erfaren politiker som KrFs parlamentariske leder Jon Lilletun har anbefalt statsråden å omgjøre vedtaket, må skyldes bekymring for partiets oppslutning lokalt.
Liberaleren kan ikke fri seg for å mene at om statsråden hadde vært mer ydmyk og imøtekommende, og sterkere understreket at den aktuelle eiendommen har vært fritidsbolig i 40 år, så kunne mye dramatikk vært unngått. Om Kongshaug hadde informert sin sjef tidligere, ville spekulasjonene hatt mindre næring.
Boplikten burde oppheves, og saken kommer til Stortinget neste år. Lillesand-saken har vist behovet for å oppheve hele ordningen – som 76 kommuner i Norge har. Men selv om Høyre og FrP er enige med Liberaleren, tviler vi på om Samarbeidsregjeringen vil foreslå dette. KrF og Venstre står sterkt på Sørlandet, og er begge for boplikten. I opposisjonen er det bare FrP som vil oppheve. Vi tviler på om Stortinget kommer til å styrke eiendomsretten – og oppheve politikernes skalting og valting med enkeltmenneskers privateiendom. Dessverre.
