Landsmøtet i Høyre kommer denne helgen til å feire seg selv, uten egentlig å ha noe å feire.
Denne helgen er det landsmøte i Høyre. Et landsmøte som er svært tilfreds med den politiske situasjonen. Partiet har igjen nådd en vis størrelse, både på meningsmålingene og størrelsen på stortingsgruppen, og målet om regjeringsmakt er innfridd. Det kan en selvsagt feire, men er grunnen god nok ?
Liberaleren har tidligere vært positiv til Høyre i regjeringen. Vi har jublet for de endringene som er kommer i utdanningssektoren. Vi forsto også at regjeringen Bondevik, med stor innflytelse fra Høyre, ikke kunne klare å sette et svært preg på statsbudsjettet for 2002. Samarbeidsregjeringen hadde for kort tid på seg til det.
Likevel konstaterer vi at Norge er nokså lik i dag, sammenlignet med det landet vi bodde i når Jens Stoltenberg var statsminister. Høyre har ikke klart å sette et preg på politikken etter at de kom i regjering, i hvert fall på saker som angår folk flest. Derfor er Liberaleren litt forundret over feiringen på Høyres landsmøtet.
Politikerne bør ikke være fornøyd med oppslutning og politiske posisjoner, dersom dette ikke benyttes på riktig måte. For Høyres del må det bety mer personlig frihet og flere valgmuligheter for folk flest. Det har partiet til nå ikke innfridd.
Vi skal ikke dømme regjeringen Bondevik og partiet Høyre nord og ned. De har hatt makten for kort tid til det. Likevel bør de store endringene komme på forslaget til statsbudsjettet for 2003. Dersom forslaget ikke betyr dreining av politikken, har partiene i samarbeidsregjeringen liten grunn til å glede seg over noe i det hele og det store.
Vi tror Høyre gleder seg litt for tidlig.
