Første nestleder i Høyre, Inge Lønning, er blitt vraket av valgkomiteen. Lønning ønsket gjenvalg, men fikk ikke fornyet tillit.
Blir valgkomiteens forslag vedtatt, er det et tap for Høyre. Den eneste i partiledelsen som tenker ideologi og er konsekvent kan nå bli erstattet med politikere som er langt mer pragmatisk, dessverre.
Kommunalminister Erna Solberg og finansminister Per-Kristian Foss er innstilt som nye nestledere i Høyre.
Inge Lønning er kanskje ikke politikkens svar på fotballens Maradonna. Han trekker på årene, kan være grå og kjedelig og det kan være et argument for å skifte han ut. Likevel har Lønning bidratt til ideologiske debatter, både i Høyre, men også i norsk politikk generelt. Det var Inge Lønning som tok opp kampen med Carl I Hagen, da han var som brunest i innvandrerspørsmålet for noen år tilbake. Lønning setter også grenser for politikken. Hva skal politikere drive med og hva bør overlates til andre aktører.
Selvsagt forguder ikke Liberaleren Inge Lønning. Det er tross alt stor forskjell på den konservatismen han jobber for og den liberalismen vi elsker. Likevel er vi glad i prinsipielle debatter. Disse kan bli borte uten Inge Lønning.
Erna Solberg er en typisk politiker. Riktig nok flink i media, men går inn i den store massen hva som angår meninger. Hun skaper likheter mellom partiene. Inge Lønning skaper ulikheter mellom de politiske alternativene. Ulikheter som Høyre tjente på ved det siste stortingsvalget.
Høyre bør fortsette med Inge Lønning som nestleder. Spis ulempene med han. Det vil på sikt være en fordel.
