Liberaleren har stor forståelse for alle som nekter å svare på selvangivelsen.
Nok en gang har svært mange fått tilbakemeldinger på sin private økonomi, i form av selvangivelsen.
Det er skremmende å se tallene med egene øyne. Ikke fordi baksmellen ble for stor, men fordi ”staten” vet skremmende mye om hver enkelt av oss. Det meste av inntektene og bortimot hele gjelden. For en liberalist, med skrekk for overvåkning, er det ikke spesielt hyggelig å lese tilbakemeldingen fra ligningskontoret. Angeren på innleveringen av selvangivelsen for 2001 er nå stor.
Det må være unødvendig at det offentlige sitter på så store opplysninger om hver enkelt av oss som den gjør. Unødvendig er et mildt ord. Systemet bør organiseres på andre måter enn i dag. Vi bør ikke være helt gjennomsiktig, slik en har følelsen av å være når selvangivelsen studeres. Må alle disse private opplysningene virkelig deles med andre ?
Liberaleren tror ikke en må være liberalist for å være enig i å bevare personvernet. For ordningen med selvangivelsen må virkelig være et brudd med personvernet.
Vi har stor forståelse for alle som nektet å levere inn sine personlige økonomiske opplysninger for 2001. Vi har også forståelse for alle som i ettertid har fått skrekk, når en ser hvilken opplysninger det offentlige sitter på. Det er dermed lett å vurdere om en i det hele tatt gidder å godkjenne resultatet fra ligningskontoret, slik loven krever. Selvsagt vil en nekting medføre straff, men spørsmålet er om det kan være verdt det ? Noen bør fortelle staten om overgrepene, også i disse sakene.
