Kristelig Folkeparti, KrF, har startet med sine fylkesårsmøter. Partiets ledelser mottar relativt sterkt kritikk fra grasrota for dårlig distriktspolitikk. Regjeringssamarbeidet med Høyre og Venstre får skylden.
Grasrota i partiet peker spesielt på kutt i næringsarbeidet i kommunene. Det går hardt inn på KrF politikerne at en del har fått mindre penger for å drive fordeling innen næringspolitikken.
Liberaleren har ingen forståelse for kritikken som rettes mot partiets ledelse. Det er riktig å kutte overføringene til næringsarbeid. Det er ikke politikernes oppgave å subsidiere bedrifter, enkelt og greit.
Norge har gjennom mange år fordelt midler til næringslivet i distriktene. Målet har vært å ha ”verdens beste” distriktspolitikk, har vi hørt politikerne si gjennom årenes løp. Likevel har fraflyttingen fra grisgrendte strøk vært enorm. Da kan ikke denne næringsstøtten ha fungert tilfredsstillende, eller hva ?
Hvis fylkesorganisasjonene i Kristelig Folkeparti ikke har andre ting å kritisere partiledelsen for enn dårlig distriktspolitikk, bør de holde munnen. Det har vært få endringer i politikken på dette områder, sammenlignet med da Arbeiderpartiet styrte, og de endringene som har kommet har vært til det bedre.
Liberaleren tror politikerne ikke kan regulere seg til bosetning på hvert eneste nes i Norge. Tiden er inne for sentralisering, noe vi opplever for tiden. Denne sentraliseringen vil styrke seg med årenes løp. Folk, i hvert fall de aller fleste, krever andre forhold enn blant annet Berlevåg, Vågsøy, Vardø, Bardu og Stokmarknes kan gi.
Det må politikerne akseptere, også de i Kristelig Folkeparti.
