I går vant Jochem Uytdehaage OL-gull på 5000 meter skøyter. Selv om dette var fortjent, viser seieren i hvilken grad idretten generelt og OL spesielt ofrer individer på nasjonalismens alter.
Gianni Romme kunne nemlig vunnet gullet, han var jo tidligere verdensrekordholder. Han hadde imidlertid en ulempe, han var nederlender. Og siden hver nasjon kun kan stille med tre løpere, måtte noen ofres. Av hensyn til nasjonale kvoter.
Dette systemet er en stor uting. Noen vil forsvare systemet med at Nederland kunne tatt ut Romme istedenfor en av de tre som gikk. I så fall ville imidlertid Jochem Uytdehaage blitt ofret, for han var tredjevalget av de som gikk.
I dag var østerrikerne utsatt for samme nasjonalisme i alpint og det samme var enkelte nasjoner i hopp. Mulige gullvinnere får ikke lov til å starte fordi det er så mange andre gode fra samme nasjon. Til tirsdag rammes Norge i klassisk langrenn.
Problemet er at bare hele problemstillingen med at nasjoner rammes er feil. Det er enkeltmennesker som blir utelukket p.g.a. sitt statsborgerskap. Dette bør det bli slutt på. Hvert enkelt individ bør vurderes utifra individuelle egenskaper og ikke utifra sin kollektive tilhørighet.
I fremtiden bør mennesker få lov til å konkurrere som individer og ikke nasjonale gallionsfigurer.
