I går ble Fadime Sahindal brutalt myrdet av sin far. Mordet fortjener avsky, og Fadime fortjener respekt for sine livsvalg. Det krever mot for å bryte ut av kollektivet og leve sitt liv slik man selv ønsker. Det er derfor trist at Sveriges Integreringsminister Mona Sahlin tilskitner Fadimas minne på det groveste.
Sahlin mener at «i dag er det ingen som er uskyldige». Ikke faen! Jeg er uskyldig!
Jeg har brukt ti år av mitt liv til å kjempe for en mer liberal innvandirngspolitikk, toleranse, individualisme og respekt for det enkelte menneskes rett til å leve sitt liv slik det selv ønsker. Jeg er et godt og moralsk menneske og jeg tar ikke på meg skylden for en tøddel av ondskap i verden!
Sahlins synd er tredelt. 1) Hun anklager uskyldige for å ha skyld i dette grusomme mordet, hvilket er hårreisende. Det er millioner av mennesker i tillegg til meg som er helt uskyldige. 2) Hun fjerner skylden fra den onde faren. Det er jo alle andres skyld! Hun fraskriver det enkelte menneske sitt ansvar for sine egne handlinger. 3) En slik kollektivistisk skyldfordeling er en hån mot det individualistiske motet Fadime Sahindal har vist gjennom å følge sitt eget hjerte.
Det er trist hvordan onde politikere alltid klarer å skape ekstra fortvilelse ut av en ulykke. Det kommer sikkert også en dum og skadelig lov i kjølvannet av dette. Vi får imidlertid håpe at mennesker som Fadime vil stige frem på nytt. Unge kvinner og menn som tar et oppgjør med dårlige tradisjoner og kvinnediskriminering. The price of freedom is eternal vigilance! Alle mennesker har en grunnleggende rett til å foreta egne valg.
Dessverre er kvinner mye mer diskriminert enn oss menn når det gjelder dette, i hvert fall i store deler av verden. Det må bli slutt på aksept av at man kan bruke religion og kultur til å krenke menneskers rettigheter. Det er flott at kvinner som Fadime tør stå frem. Det er tilsvarende trist når de blir så brutalt myrdet for sine handlinger.
Fadime Sahindal RIP
