Det er ingen tvil om hvem som blir årets navn 2001 – innenriks og utenriks. Slik sett er Liberalerens valg uorginalt og selvfølgelig. Likevel symboliserer de navnene vi har valgt ut viktige fenomener i vår tid.
I slutten av januar ble den norske ungdommen Benjamin Hermansen, bosatt på Holmlia i Oslo, knivstukket og drept av en gruppe nynazister. 15 år gammel, med hele livet foran seg. Årsaken til at han ble drept var at han hadde friskere hudfarve enn nordmenn flest.
01.februar gikk 40 000 nordmenn i fakkeltog mot rasisme i Oslo, og det var lignende arrangementer landet rundt. Store ord og mange løfter ble gitt, og konkrete tiltak ble siden efterlyst. Overraskende er det at så få fokuserer på at det er våre egne holdninger og verdier som er avgjørende. Ikke kvoteringer og lovbestemmelser.
Nynazisme er ikke utbredt i Norge, helt siden 1940 har denne hatets ideologi vært nærmest bannlyst her i landet. Likevel har noen forhutlede og stakkarslige individer søkt tilflukt blant slagord om den hvite rasens overlegenhet og vold mot alle som stemples som «annerledes». Eksistensen av nynazisme minner oss alle om at hat, fordommer og bruk av vold i politisk øyemed ikke er utryddet. Faktisk lever slike fenomener i beste velgående. Dessverre.
Et lyspunkt var det imidlertid: Årets valgkamp var den første på lenge der innvandringspolitikk ikke ble brukt som stemmeagn i særlig grad. Kanskje var drapet på Benjamin et vendepunkt; at fremmedfrykt og fordommer ikke skal få utvikle seg til organisert rasisme, men møtes i åpent lende med argumenter, holdninger og verdier.
Angrepet på World Trade Center i New York 11.september gjorde navnet Osama Bin Laden kjent over hele verden. Fra en rik saudi-arabisk familie har han valgt å leve blandt den ekstremt undertrykkende Taliban-bevegelsen i Afghanistan, og derfra planlegge og gjennomføre terrorangrep mot dem han ser som Islams fiender; den vestlige verden, teknologi og fri økonomi.
Om han lever eller ikke er usikkert efter at Taliban-bevegelsens religiøse diktatur ble fjernet i Afghanistan. Men ideene hans lever, og han har fortsatt mange tilhengere like fanatisk blinde som ham selv. Frigjøringen av afghanerne gav tilgang til og informasjon om hans planer for nye terrorangrep på verdier som menneskerettigheter, demokrati, frihet og markedsøkonomi. I sannhet rystende informasjon som har fått for lite oppmerksomhet.
Osama Bin Laden misbruker en religion for å oppnå sine egne, politiske mål. Faren er at islam, den religionen Bin Laden misbruker, blir slått i hartkorn med hans mål og midler. Det vil vi advare sterkt mot. Religionsfrihet er en grunnleggende individuell rettighet.
Det kan være mange grunner til terror – uten at man skal forsvare ovegrep mot grunnleggende rettigheter av den grunn. Vestlige demokratier har i sin «krig mot terror» valgt å alliere seg med regimer som ikke holder menneskerettighetenes fane særlig høyt. Snarere tvert om. Også egne borgeres rettigheter blir satt til side i kampen mot terror. Dette er et feilgrep.
Osama Bin Laden og hans like oppfattet den individuelle friheten vi nyter i den vestlige verden som en fiende av islam og en trusel mot den muslimske verden. Da kan det ikke bli riktig å bekjempe slike ideer med å sette individuell frihet til side i kampen mot terror.
Friheten er en rettighet vi har fra fødselen av. Den er under konstant angrep, og må forsvares. Dette må både Bush, Blair og hjemlige politikere minnes om.
Liberalerens oppfordring foran 2002 blir derfor: Forsvar friheten!
