Det er krise i Argentina. Inntrykket i norske medier er som vanlig at dette skyldes innsparinger og pengefond og all slags kapitalistisk elendighet. Sannheten er imidlertid noe helt annet.
I en leder i dagens utgave av Klassekampen skriver Jon Michelet at Det finnes ingen annen grunn enn rå kapitalisme til at Argentina med sine rikdommer og ressurser skaper fattige slumboere og genererer opprør mot fattigdommen der også jurister, leger og lærere deltar i gateslagene.
Venstresiden har som vanlig misforstått de bakenforliggende årsakene til krisen. Problemet er at Argentina er et av kun to land i verden som har beholdt det gamle planøkonomiske systemet med faste vekslingskurser. For en drøy måned siden intervjuet vi Johan Norberg til tidskriftet Ama-gi. Vi siterer fra intervjuet:
Problemet er i stedet de faste vekslingskursene, den reguleringen som gjør at det blir slike skiller mellom hva markedet vil betale og det prisreguleringen sier. Det er dette som fører til kriser. Men, nå har heldigvis de fleste U-land avskaffet sine faste vekslingskurser. I begynnelsen av 2001 var det bare to land som fortsatt hadde dette systemet: Tyrkia og Argentina. Og hvilke land er det som har fått erfare krise i 2001…?
Det hadde vært herlig om en økonom med mer kjennskap til argentinsk økonomi enn meg kunne skrive en lengre artikkel om hva som egentlig er gått galt i landet. Jacta est alea!
