Nå er det gått noen timer siden prinsesse Marta og Ari Behn kunngjorde sin forlovelse. De har fått gratulasjoner fra nær og fjern. Vi stiller imidlertid spørsmålstegn ved om forlovelsen egentlig er litt trist og noe man kanskje skal være lei seg for…
Selvsagt fortjener to unge, lykkelige sjeler et herlig liv sammen. Men det er litt trist at de ikke kan prate om det før de offentliggjør ting med en haug av søppelgravere tilstede…
Det er imidlertid ikke derfor jeg synes det er litt trist. Jeg tenker på allede kjekke unge gutter har vært avstandsforelsket i Martha eller unge piker som har hatt en crush for Ari. Disse må være svært triste i dag! Jeg husker en venninne av meg som gråt av sorg dengang Morten Harket giftet seg…
Det politiske poenget i dette er at det er helt greit at disse er ulykkelige i dag. Det er en viktig rettighet å ha lov til å gjøre andre mennesker ulykkelig. Det bør være lov å skade andre mennesker psykisk. Kjærlighetens arena er et typisk område. Der er det lov å følge sitt hjerte selv om det ødelegger et annet menneskes liv! Man har intet juridisk ansvar for andre menneskers følelser.
Selvsagt er det ofte på sin plass å ta hensyn – og alle mine venner gjør det, det handler om omtanke og respekt. For hjertet har sin egen forstand som forstanden ikke forstår.
Det er imidlertid likefullt en del av livet å følge sin egen vei. Om så slekten forfaller fordi odelsjenta heller vil bli lege enn å føre gårdsdriften videre! Om så gutten vil røyke hasj selv om det øddelegger nattesøvnen til bestemor. Om så prinsen vil finne seg ei lettlivet dame med sex, drugs & rock`n`roll på samvittigheten.
At kongelige må spørre sine foreldre om lov til å gifte seg er like patetisk som om en pakistanerjente må ha sine foreldres godkjennelse. Det er primitivt! Det er viktig at mennesker finner sin egen vei. Og dette har du full rett til, selv om det sårer andre.
Så får vi håpe at kjærlighetens flamme fortsette å brenne for to unge mennesker som har funnet lykken!
