11. juni vil rettferdighet skje. Det mener i hvert fall de fleste amerikanere. Timothy McVeigh skal henrettes. Sjelden har det vært så bred enighet om håndheving av dødsstraff. Men ikke alle er enig.
Av Nils Gjerstad
Publisert som lørdagskronikk
19. april 1995 ble hele USA lammet av sjokk. En 500-kilos bilbombe sprengte den føderale Alfred Murrah-bygningen i Oklahoma City. 168 mennesker omkom, blant dem 19 barn. Rundt tusen ble såret. Kvartaler ble herjet. Et dusin hus ble ødelagt. Og et samfunn rystet til grunnvollene.
Så var jakten på USAs verste terrorist i gang. Etterforskningen ble den største i Amerikas historie. Det var bare en tilfeldighet som førte til at McVeigh ble arrestert. Han ble tatt i en rutinemessig kontroll. Snart skulle det vise seg at det var han som sto bak bombeattentatet.
Søndagsskoleelev og soldat
Timothy James McVeigh ble fødd i Lockerton, New York 22. april 1968. Sammen med to søstre vokste han opp i den nordamerikanske småbyen. Som liten var Tim spinkel og ble kalt “Noodle”. Han var godt likt og snill mot andre. Timothys søndagsskolelærer, Liz McDermott, erindrer han som en kreativ og intelligent unge. På skolen var han klassens spøkefugl. Foreldrene hadde et komplisert ekteskap og kranglet ofte. Det var fra bestefaren unge Timmy lærte om våpen.
McVeigh vervet seg i hæren. Da Golfkrigen brøt ut i januar 1991 deltok han som infanterist. Venner fra militæret husker han som en utmerket soldat, kanskje kompaniets beste. I krigen mot Irak reddet han livet til en våpenbror. Den unge sersjanten ble dekorert.
Hevn mot FBI
– Jeg tror krigen ødela Tim, mener Liz McDermott. Da McVeigh kom tilbake fra Golfkrigen, slet han med selvmordstanker. Død, lidelse og sultende småbarn hadde satt sine spor. Det avslører han i American terrorist, en nyutgitt bok om ham. Den er skrevet av journalistene Lou Michel og Dan Herbeck, som har gjort mer enn hundre timer intervju med USAs største terrorist.
19. april 1993 skjedde det noe som ga McVeigh nytt syn på samfunnet. FBI stormet den kristne sekten Davidian Branch sin base i Waco, Texas. 75 ble drept. McVeighs dimitterte fra militæret og slo seg sammen med høyreekstremister. I American Terrorist forklarer McVeigh at han ventet tålmodig i to år for rettferdiggjørelse av Waco-hendelsen. 19. april 1995 slo han til.
– Jeg bestemte meg for å sende et budskap til myndighetene, som var blitt mer og mer fiendtlige, ved å bombe en bygning som tilhørte myndighetene og dermed de menneskene som representerer myndighetene, har McVeigh uttalt.
Bombingen av Oklahoma-bygningen ble McVeighs ekstreme respons mot urett gjort av føderale agenter. At han valgte et såpass desentralisert mål, er nok ikke tilfeldig. Nettopp ved å slå til der folk minst ventet det, ville budskapet virke sterkere.
Sommeren 1997 begynte rettsaken mot Timothy McVeigh i Denver, Colorado. Spørsmålet om tiltalte skulle få dødsstraff eller livstid var sentralt. Sterke følelser kom frem under høringene. Foreldrene sto begge frem for juryen og deklamerte kjærlighet til sin tiltalte sønn. Den ellers så kjølige Timothy viste for første gang følelser, da han felte noen tårer. McVeigh hadde en medsammensvoren, Terry Nichols. Han fikk livstid for sin bistand til terrorhandlingen. Michael Fortier fikk 12 års fengsel for å ha kjent til planen uten å melde fra. Tim McVeigh selv ble idømt lovens strengeste straff.
Utsatt dødsdato
Februar i år ble det bestemt at McVeighs skulle avrettes 16. mai. Åstedet ble Terra Haute, Indiana og metoden giftsprøyte. Interessen rundt USAs største terrorist blusset opp igjen. Selskapet Entertainment Network ønsket å filme direkte fra eksekusjonen og kringkaste det. Men en føderal dommer nedla forbud mot det. Istedenfor skulle rundt 250 pårørende etter Oklahoma-bombingen få se avrettingen gjennom fengselets intern-tv.
En uke før henrettelsen skjedde en dramatisk vending. 4000 nye dokumenter om saken dukket opp Disse skulle McVeighs forsvarere hatt for fire år siden. FBI hadde holdt dem tilbake. Justisminister John Ashcroft beordret straks en ny gransking av saken. Hva de nye dokumentene inneholder, er foreløpig usikkert for offentligheten, men det kan være vitneutsagn og fotografier rundt nok en medsammensvoren, ved navn Robert Jaques. Den nye datoen for henrettelse er fastsatt til 11.juni.
I slutten av mai ytret McVeigh og advokatene hans et ønske om ytterligere utsettelse av avrettingen. De trengte mer tid for å gjennomgå alt materialet. Men justisminister Ashcroft er fast bestemt på henrettelse og svarte «juryen besluttet at dødsstraff er en passende straff for McVeigh. Ikke å fullbyrde den vil være å nekte ofrene og det amerikanske folk rettferdighet».
Spørsmålet om dødsstraff
USA er det eneste vestlige demokrati med dødsstraff. Saken mot McVeigh har fått frem sterke synspunkt rundt paragrafen. Lovens strengeste straff har sjelden i amerikansk rettshistorie virket mer berettiget. McVeigh selv påtar seg all skyld for aksjonen i Oklahoma og angrer ingenting. – Vi trenger denne dødsstraffen, sier Aren Almon Kok, som mistet datteren i eksplosjonen april 1995. Over 80 prosent av det amerikanske folk deler hans oppfatning.
McVeigh-dommen har vært et slags flaggskip for Bush-administrasjonen sitt forsvar av dødsstraff. Men etter FBIs roting med dokumenter og uprofesjonelle håndtering av saken har kampanjen fått seg en knekk. Folk føler mistillit til systemet. Hva om en uskyldig ble utsatt for dette?
New York Times mener saken viser nok en svakhet ved det amerikanske juridiske systemet og bruken av dødsstraff. Blant folket ønsker 4 av 5 reformer når det dreier seg om dødsstraff. Hvis det er den minste tvil om skyld, vil 2 av 3 at man skal utsette henrettelser.
De som er mot dødsstraff har virkelig fått utfordret sine synspunkter. Menings-målinger viser at blant amerikanere som er mot lovens strengeste straff, ønsker halvparten at McVeigh skal være et unntak.
Bud Welch mistet datteren under bombeattentatet. Likevel kjemper han innbitt mot dødsstraff. – Ingen av våre døde kommer tilbake ved å henrette McVeigh, sier han. – Vi fortsetter å kjempe mot dødsstraff slik de svarte gjorde mot raseskille. Det tar tid, men vi skal lykkes.
– Ved å henrette meg viser de hvem de er. De understreker mitt poeng, sier McVeigh fra fengselscellen i Indiana. Mange mener han har iscenesatt sin egen død. Muligens får han det som han vil 11. juni 2001; nemlig ”vise” at myndighetene er onde og at de tar liv.
Tilfeldighetene vil ha det til at Timothy McVeigh er like gammel som en viss Jesus av Nasaret, da denne ofret seg for menneskeheten. Det gjenstår å se om 33-åringen fra småbyen i New York blir en martyr for sin sak. Eller om hans eksekusjon i ettertid vil fremstå som en rettferdiggjøring av lovens strengeste straff. Uansett har den tidligere søndagsskoleeleven og soldaten gjort et uslettelig inntrykk på USAs bevissthet. Et inntrykk som verken fengselsopphold eller giftsprøyte kan fjerne.
