Det foregår 2 såkalt spennende rettssaker i Norge i disse dager. Det er sakene om Orderud – og Baneheia drapene. Disse sakene får veldig mye oppmerksomhet. Det er dekning i avisene, på radio og alle tv-kanaler.
Det er selvsagt forståelig at disse sakene gir oppmerksomhet, mye oppmerksomhet. Folk er glad i krimhistorier og ifølge en del av mediaomtalen kan det virke som om virkeligheten er mer spennende enn den beste krimboken.
Mediaomtalen på disse sakene har ført til at flere politikere ønsker å markere sitt politiske syn. Flere politikere har allerede har fått ytret sitt ønske om strengere straffer i slike saker, noe som helt klart er i tråd med folkemeningene på grunn av alle følelsene. De politikerne som skaffer seg oppmerksomhet på disse sakene går i en farlig bane. En skal være svært forsiktig med å forandre politikken etter hvilket følelser som er i folket til enhver tid. Det kan fort bli dødsstraffer av slikt og det håper jeg få ønsker.
Det må være en helhetlig kriminalpolitikk. En politikk basert på en straff som står i samsvar med det lovbruddet en har gjort. En slik politikk må skapes gjennom studier av saker gjennom lang tid og ikke på noen få ufatterlige tragedier vi har eksempler på i disse dager. Politikerne lar seg rive med av disse tragediene og det gir oss ikke en bedre kriminalpolitikk.
For øvrig er alle uskyldige til det motsatte er bevist, hvis det skulle være tvil om det.
