I dag startet landsmøtet i Fremskrittspartiet. Denne helgen vil Carl i Hagen og hans mannskap ta farvel med stridighetene i partiet og starte forberedelsene til valget.
Dette landsmøtet er starten for en svært lang valgkamp for Fremskrittspartiet, en valgkamp som kan gi et godt valgresultat i september.
Debatten om stridighetene vil ikke få den oppmerksomheten som er fortjent. Det finnes flere grunner til det. De to viktigste er Carl I Hagen og stortingsvalget. Det er synd. Stridighetene vil ligge å ulme. Hele partiet vil etter landsmøtet si seg ferdig med bråket, men det kan de umulig bli med å behandle blant annet søviknes-saken i 15. minutter.
Politisk vil Fremskrittspartiet nærme seg sentrum. De vil vedta et program som på mange måter er langt rundere i kantene enn vi er vant med fra gamle dager. De vil forsterke den avstanden som allerede er til liberalistiske standpunkter. Det er ikke en nyhet, men en kan likevel beklage det.
Landsmøtet vil også si ifra at de vil i regjering. Den saken avgjøres ikke av landsmøtet eller partiledelsen. Svært mye er opp til velgerne og de andre partiene. Partikulturen i partiet bør være et godt nok argument for de andre til å si nei til regjeringssamarbeid med Hagen & co. Derfor hadde et oppgjør med egen partikultur vært på sin plass på dette landsmøtet, men ingen i partiet tør dette.
For øvrig tror jeg Hagen får stor applaus også i år !
