Debatten om søppel-TV raser. Det har blitt fart i debatten etter fyll, sexprat og onanering i Bigbrother.
Det er lett å være enig at Bigbrother, Hotell Cæsar og baren ikke er spesielt gode TV-programmer for en del av oss. Likevel er det lett å forstå at en del mennesker blir fascinert av programmene. Det er rett og slett underholdning og mange mennesker er lett å underholde. Derfor er høye seertall på disse seriene ikke overraskende. Det er så mange mennesker som følger disse programmene at jeg syns det er rart at såkalte eksperter tør å kalle det søppel-TV. Hadde det ikke vært et marked for disse seriene, ville de kommersielle kanalene aldri ha sendt det i beste sendetid. Også i denne sammenhengen fungerer markede perfekt.
Det de såkalte ekspertene glemmer i sin iver i å skjelle ut programmene er friheten til å velge. Min frihet til å skru på en dårlig serie og min frihet til å ikke se på , dermed skifte kanal eller skru av TV`en. Det er nokså irriterende at den ene etter den andre står frem for å tråkke på min frihet til å gjøre akkurat dette. Det går ikke utover noen andres frihet dersom jeg eller andre velger å gjøre det ene eller det andre.
De må ha et rart menneskesyn. Eller som min gamle bestemor så flott sa det: Kauringer !
