Dikteren, journalisten og agitatoren Rudolf Nilsen er 100 år idag.
Denne merkedagen passeres i taushet blant dem som mer enn noen burde markert den; Arbeiderbevegelsen som han var en del av, dikterne – han var en av dem, og heller ikke hans hjemby Oslo gjør noe som helst – til tross for at han var byens dikter i en tid der nasjonalromantikken fortsatt var dominerende.
Vi velger å markere Rudolf Nilsen, selv om han ikke var liberalist, men kommunist.
Han valgte NKP efter den store splittelsen i Arbeiderbevegelsen i 1923. Hans virkelighet var det harde livet på østkanten i Oslo i 1920-årene, efter at oppgangskonjunkturene skapt av 1.verdenskrig flatet ut. Klassekamp og kamp innad i arbeiderbevegelsen. Troen på et kommunistisk samfunn glødet i diktene hans, inspirert av Oktober-revolusjonen i Russland i 1917.
Diktene hans skildrer virkeligheten slik han så den, men også kjærligheten til byen og lengselen efter et bedre samfunn. Han fikk ikke oppleve det, der han døde av tuberkolose på vei hjem fra Spania.
Diktene hans lever videre, om samfunnsånden er en annen. Om han hadde levet i vår virkelighet hadde han hatt nok å skrive om.
I anledning 100-årsdagen kommer en LP fra 1970-årene med diktene hans ut, som CD.
Bedre enn ingenting.
Revolusjonens røst er navnet på hans kanskje mest kjente dikt, og også en god merkelapp på mannen selv. Selv om han diktet ut fra en kommunistisk overbevisning appellerer diktet også til liberalister – i følelsen av å være revolusjonære i forhold til det bestående samfunn.
Vi gratulerer Rudolf Nilsen med 100-årsdagen, og gjengir med respekt:
REVOLUSJONENS RØST
Gi mig de rene og ranke, de faste og sterke menn,
de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen
og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.
Gi mig de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet.
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen som vet.
Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet.
Gi mig de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi mig de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk,
men dristig vil skape sin himmel her efter sin egen skikk.
Gi mig de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil,
som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil,
men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.
Ja gi mig de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt dere er kalt.
[wp_ad_camp_1]
