Det mangler ikke på vinklinger og kommentarer om bråket i FrP, forrige lørdag tok en ny og alvorlig vending. Dette har preget nyhetsbildet hele uken.
Det kan være grunn til eftertanke. Rundt flere aspekter ved saken.
Om FrPs nestformann Terje Søviknes har vært utro, er en sak mellom ham og hans ektefelle. Hva dette sier om mannens moralsyn kan noenhver tenke igjennom uten å skrike det ut fra streder og torv. Sammenhengen mellom liv og lære hos en tillitsvalgt i familiepolitikkpartiet FrP er et aspekt, men vanskelig å debattere på grunnlag av èn konkret sak, spesielt denne.
Om det var en frivillig handling eller voldtekt, er vanskelig for utenforstående å vite. En anmeldelse og rettssak vil avklare en del forhold. Dom, frifinnelse eller henleggelse efter bevisets stilling er mulige utfall. Søviknes er hverken anmeldt eller dømt. I rettsapparatet.
Ledere er forbilder
Hvorledes en ledende tillitsvalgt skal forholde seg som forbilde for medlemmer i sin organisasjon, er et generelt tema som mange kan mene mye om. Og her er Søviknes langt fra den eneste som har problemer med å se sin rolle. Det kan man si fra en lang rekke medieoppslag og dommer for sexovergrep. Ikke minst i menigheter rundt om. At Søviknes hevder at de to partene i det som foregikk på hans hotellrom var likeverdige, er nok ikke mange enige med ham i. Men hans egen partiledelse har vært det, inntil saken sprakk i media.
FrP er som kjent et «lov og orden»-parti, men også her forsvinner de klare holdningene, når det dreier seg om en i egne rekker. En mulig fremtidig partiformann. Det sier sitt.
Tvilsomt partidemokrati
Vi har tidligere omtalt FrP-ledelsens tvilsomme holdninger til partidemokratiet i FrP. Disse holdningene blir ikke mindre tvilsomme når man vet at til tross for at partiledelsen kjente til anklagene mot Søviknes, valset man over internt demokrati og motstand for å sikre ham listetoppen i Hordaland. Det kan virke som om at man kan komme unna med alt som kan feies under teppet, og det er greit. Det sier også noe om moralsynet til de personer som sitter i FrPs ledelse. Spesielt vil vi fremheve dem som går hardt ut med dirrende stemme og pekefinger, til tross for at man både har visst og vært delaktige i tildekkingen.
Skal disse styre landet?
At dette er personer som har ambisjoner om å styre landet, bør vekke den alminnelige velgers bevissthet om verdier og moralsyn i sin alminnelighet. Dette er ikke virkelighetsfjerne begreper, men nødvendige krav til lederskikkelser i samfunnet. Som den såkalte grådighetskulturen i næringslivet har svekket troen på næringslivslederne, kan «sexbråket» i FrP svekke politikernes alminnelige omdømme blant velgerne. Er det heldig?
Antikverte begreper
Vi lever i en tid med høy bevissthet rundt likestilling, vold i hjemmet og vold mot kvinner. Også denne forbindelse avdekker «sexbråket» skyggesidene i samfunnet. Måten FrP-ledelsen først omtalte Cathrine Rustøens påstander som løsaktige, forteller at det fortsatt gjenstår en del for å skape et samfunn der kvinner anses som likeverdige deltagere i samfunnslivet. At både FrP-ledelsen og Søviknes’ advokat Ihlebæk tydelig vil så tvil om de påstått voldtatte kvinnenes troverdighet, er bare en ytterligere bekreftelse. Sistnevntes formulering «denne Cathrine» øker ikke akkurat respekten for advokatstanden. Hvilket kvinnesyn man har, sier også noe om menneskesynet.
Norsk presse fremhever ofte sin viktige rolle i samfunnet, og at norsk journalistikk ligger mange hakk over britisk presses verste utskudd. Den siste ukens mediebilde gjør at vi vil nøle lenge med å underskrive på en slik påstand.
Om «sexbråket» i FrP fører til en generelt øket bevissthet rundt ansvaret ledere på alle nivåer i organisasjoner og for den saks skyld næringslivet har i sin rolle, er i det minste noe positivt kommet ut av saken.
Og nå mangler det bare at Verdikommisjonen kommer på banen med et siste sprell før den nedlegges.
