Landsorganisasjonen prøver å gjøre «vilkårene i arbeidslivet» til en viktig valgkampsak. Det må de gjerne, men LO bruker helt feil medisin.
LO-ledelsen vil forkorte arbeidsuka til 35 timer og ønsker å innføre fleksibel pensjonsalder fra 60 til 70 år. Dette er noen av forslagene som blir presentert i sekretariatets velferdspolitiske manifest foran LO-kongressen i mai, ifølge NTB.
Istedenfor bør LO jobbe for et mye mer fleksibelt system for medlemmene sine. Et system med mer frihet for arbeiderne bedriftene. Makten bør ligge lokalt ved desentraliserte forhandlinger og ikke sentralt, slik det er i dag. Hver enkel arbeidstaker bør forhandle for seg selv med sin arbeidsgiver. På den måten ville de bedriftene som har god råd kunne gi gode lønninger og de arbeidstakerne som prioriterer mer fritid få kortere arbeidsuker. Hver enkelt bedrift og arbeidstaker vil da få sin frihet til å gjøre sine prioriteringer.
Det er en slik medisin LO bør bruke og ikke tvinge folk til mindre frihet gjennom sentrale forhandlinger. Sentrale forhandlinger kan umulig ha vært noe suksess siden medlemmene fortsatt kjemper om bedre arbeidsforhold.
