I Aftenposten kan vi lese at tollvesenets beslag av tyngre narkotiske stoffer blir stadig større. Dette er bare et tegn på at narkotikaforbudet er mislykket. Det har imidlertid to sider som jeg har spesielt lyst til å fremheve.
Det første er det enkle faktum at man ikke kan forby vekk noe, og da spesielt ikke noe mange ønsker seg. Det er ingen tvil om at det er stor etterspørsel etter ulike typer rus, hvorav narkotika kun er en. Målsettingen om et narkotikafritt samfunn er helt håpløs.
Uansett om man forbyr det eller ikke, så vil mennesker bruke rusmidler. Tendensen går også i retning mer bruk til tross for at politikerne har vedtatt harde lover for å oppnå motsatt effekt. Dette er bare et tegn på at politikerne ikke er spesielt flinke til å løse problemer.
Det andre interessante er hvem som tjener på salget og forbudet. Den kommer ikke som manna fra himmelen. Noen selger den, og på grunn av forbudet får de eventyrlige priser for den forbudte frukten. Fortjenesten er enorm, noe som skyldes risikoen forbundet med smugling. Det sitter ganske mange bevis på denne risikoen i norske fengsler. De som ikke blir tatt er derimot bakmennene, de skummer fløten.
Uten forbudet ville narkotikaen vært svært billig og salget ville skje med liten fortjeneste. Så er det interessante spørsmålet: Hvem er det som tjener på denne store fortjenesten? Er det kioskeieren på hjørnet? Rema-butikken? Selvsagt ikke! Det er som alle vet kriminelle bander. Ikke bare gir forbudet oss annen elendighet, det sponser i tillegg organisert kriminalitet. For uten forbudet ville disse bandene nærmest gått konkurs.
Alle tjener på en legalisering, unntatt organiserte kriminelle – og kanskje noen formynderske politikere hvis hobby/yrke er å plage folk.
Bent J
