Det forrige århundret gir liberale mennesker grunn til å være stolte over sine meninger. Det er på tide at vi står for det vi mener med rak rygg!
Publisert som lørdagskronikk
Det forrige århundre var politisk sett en katastrofe. Kollektivistiske ideologier hvis resultat var folkemord, dominerte fullstendig den politiske kampen.
La meg først slå fast at verden i løpet av det tyvende århundre ble en bedre plass for den jevne borger. Velstanden og teknologien har gitt oss en levestandard hinsides menneskers drømmer ved begynnelsen av århundret. Menneskers levemiljø og levealder har aldri vært bedre, vi lever lengre og bedre enn noensinne i menneskehetens historie.
Dette skjedde til tross for at de dominerende politiske retninger var totalitære og grusomme. Jeg har vokst opp med NRK-monopolet og enhetsskolen. Resultatetet er at jeg i min ungdom ble proppet huden full av tidens dominerende ideer.
Mine ungdomsminner
Jeg leste sidevis i historiebøkene om den demokratiske oppbyggingen av Sovjetunionen på 30-tallet. De nevnte vel så vidt at det var en ettpartistat. Jeg opplevde Tramteateret på Halvsju med deres uthengingen av alle næringsdrivende som umoralske. På skolen ble vi vist hvor urettferdig det var at vi var rike mens u-landene var fattige. Jeg husker ennå hvordan det ble truet med at miljøkatastrofen var rett rundt hjørnet og at vi hadde mindre enn 10 år på å snu utviklingen. Det er forresten snart 15 år siden…
Det var en politimann på besøk på skolen som fortalte om narkotika og hvorfor forbudet var så viktig. Det jeg husker fra hans besøk var faktaopplysninger om at hvis du var heldig så ble du bare gal etter en gangs narkobruk, mest sannsynlig døde du. En kristen forkynner var på besøk på skolen og fortalte at Jesus nok ville stemt RV eller SV i dag siden han kjemper for de svake, likhet og rettferdighet. Jeg ble hedning på flekken, jeg likte nemlig ikke de partiene. For øvrig så er nok ligningen om brødene og vinen som ble nok til å mette 5000, et tilsvarende under som trengs for å få RVs økonomiske politikk til å gå opp. Jeg husker vi pugget salmer i skolen og lærte religion som fakta. Riktignok bør der være religionsfrihet, det er et viktig prinsipp, men hvorfor skal kule historier presenteres som fakta.
Læreren vår presenterte kommunisme og nazisme som de politiske motpoler. Jeg minnes jeg protesterte, siden jeg syntes de lignet på hverandre, men det er ikke lett å påvirke konsensus når man er 15 år gammel. Rent generelt ble jeg proppet ørene fulle med likhetstyranni, formynderi og troen på den allmektige stat.
Det totale ideologiske mørke
Det verste er at min ungdom foregikk etter den frimarkedlige renessansen. Hayek, Friedman og Buchanan hadde allerede fått sine Nobelpriser, men det ante jeg selvsagt ikke noe om. Tidligere i århundret var situasjonen mye verre.
På 30-tallet var den kollektivistiske og anti-liberalistiske dominansen total. Ulike sosialistiske retninger kjempet om makten. De mest kjente i Europa var nazismen og kommunismen. I USA kom sosialdemokratiet til makten med Franklin D. Roosevelt og The New Deal.
Mennesker ble (for)dømt utifra sin kollektive tilhørighet, enten den var klassebasert eller rasebasert. Det var den gang liten uenighet om nazistenes rasesyn, steriliseringslovene ble vedtatt mot en stemme i Stortinget lenge før 9. april 1940. Riktignok var jødeutrydelsen litt mer ekstremt i forhold til hva som var akseptert, men raseteorier var vanlig. Det var ikke raseteoriene som var det sentrale i nazismen. Det sentrale var tanken om at mennesket tilhørte staten og samfunnet. En spesiell form for nasjonal sosialisme var målet og ifølge Hitler var liberalismen den fremste politiske motstander.
At kommunismen står fjernt fra liberale tankeretninger er det ingen tvil om. Den er om mulig enda verre enn nazismen. Den har uansett uten tvil ført til mer menneskelig lidelse enn nazistene klarte. Dette skyldes imidlertid at kommunistene overlevde 2. verdenskrig, rent ideologisk og politisk. At kommunismen og nazismen er blitt stående som politiske motpoler, viser egentlig bare hvor svakt liberalistiske tanker stod på 30-tallet og etter krigen. Og hvor bevisstløse folk fortsatt er…
Det fantes imidlertid mange mennesker som hverken var nazister eller kommunister. Disse var imidlertid ikke særlig liberale. Inngrep i menneskers frihet og troen på planøkonomien var de dominerende trekkene. Kollapsen av troen på totalitære diktaturer etter 2. verdenskrig førte imidlertid ikke til en renessanse for liberalismen. Tvert imot førte det til større tro på politiske løsninger. Mennesker trodde på politisk styring og tanken på individuelle rettigheter i liberalistisk forstand var svært lite utbredt. FNs menneskerettigheter har mye godt i seg, men de er dessverre i beste fall kun sosialliberale.
Utover 60-, 70-, og 80-tallet økte imidlertid det liberalistiske innslaget i samfunndebatten. Det er liten tvil om at tenkere på Rand, Hayek og Friedman hadde betydning her, men mye kan nok også tilskrives svikt i politikken. Styringen fungerte ikke! Det interessante er imidlertid at velstanden økte og folks liv ble stort sett bedre gjennom hele århundret, til tross for den politiske styringen.
Handel, teknologi og mennesker
Med den ideologiske villfarelsen som eksisterte, er det merkelig hvordan verden utviklet seg så bra i i det forrige århundret. Overskriften gir tre stikkord for å forklare hvorfor dette kunne skje. Jeg må bare innrømme at jeg er fanatisk positiv til handel. I de fleste spørsmål har jeg en åpen og tolerant holdning. Når det gjelder handel, gjelder ikke dette prinsippet. Handel, og da spesielt i en kapitalistisk og markedsøkonomisk forstand, er noe av det vakreste og beste som finnes. La meg kort fortelle deg hvorfor!
Forestill deg en verden uten handel og tilhørende konsekvenser. Tenk på hva som vil skje. La oss ta en storby med mangfoldige millioner mennesker. Det tar kanskje en uke før sulten virkelig begynner å gjøre seg gjeldende siden det ikke lenger selges mat. Etter et par uker gjennomsøker desperate mennesker butikker og matlager i byen, samtidig som mange flykter ut av byen. På veien dør millioner av mennesker av sult. De har hverken kunnskap, redskap eller jord til å dyrke sin egen mat. Tilsvarende vil skje i alle større byer over hele verden. De slipper neppe noe bedre fra det på landsbygden heller.
Forbud mot handel vil i løpet av et års tid lede til at flere milliarder mennesker dør, sannsynligvis over 5 milliarder. 5 000 000 000 mennesker, individer med tanker, følelser, drømmer og visjoner. Disse 5 milliardene lever som en direkte konsekvens av at handel er lov. I hele århundret har det, til tross for inngrep i økonomien, vært tillatt med handel. Folk har fått lov til å selge og kjøpe mat og andre varer. Dette er en viktig grunn til at verden tross alt er blitt så bra som den er blitt.
Den teknologiske utviklingen er en annen viktig grunn til at vi nå lever i en bedre verden enn tidligere. La oss bare ta noe «gen og bio»-relatert som nye medisiner. Jeg kjenner ganske mange mennesker som ville vært døde uten insulin. Det er vel heller ingen tvil om at antibiotika har reddet millioner av liv. Dette bør være et tankekors for alle de som tror på «føre var»-prinsippet og dermed vil utsette forskning og utvikling av genløsninger. Forestill deg ti års utsettelse på bruk av insulin og antibiotika! Det ville kostet mange menneskeliv. Det samme er mest sannsynlig resultatet av dagens teknologifientlige holdning til genteknologi.
Se for deg en verden uten biler, fjernsyn, data og internett. Det var en tid da folk nesten var dømt til å bli boende der de var født, uten kontakt med omverdenen. Nå derimot har vi nesten uendelige muligheter. La meg ta et eksempel, det å lage en avis. For 40 år siden var det svært vanskelig, man trengte en skrivemaskin og spesielle ark med store bokstaver. Så var det «klipp og lim». Med dataprogrammer tok alt mye mindre tid. Det ble lett å lage et tidsskrift. Med internett kan jeg nå, fra min 30 kvm leilighet, lage en daglig nyhetsavis som i teorien kan leses av en milliard mennesker verden over. Det er helt utrolig og ville vært utenkelig for 100 år siden.
Teknologien har gjort livet vårt mye bedre. Teknologipessimister bør sjekke premissene og tenke seg om. De lever i en fortullet konservativ forestilling om at alt var bedre før. Før teknologiske nyvindinger som vannklosett, elektrisk strøm og alt annet som gjør livet enklere og bedre.
Men mest av alt skyldes utviklingen mennesker. Mennesker med vår fantastiske hjerne, er det fremste som eksisterer, Vi er den ultimate ressurs. Vi er i stand til å ordne nesten alt. Vi finner løsninger på så godt som alle problemer, bare vi får lov og tid til det. Vi er kreative, intelligente og istand til å ta vare på vårt eget liv.
Vi har imidlertid andre egenskaper også. Vi ønsker trygghet, for oss selv og vår familie. Dette ønske har fått mennesker til å skape ting, slik at de kan klare seg i dårligere tider. Mennesker har en tendens til å skape mer enn de ødelegger, og denne evnen er uvurderlig. Den er grunnen til at verden blir stadig rikere. Rikdom skapes nemlig, den ligger ikke bare der, klar for fordeling. Dersom mennesker får lov til å beholde (mesteparten) av det de skaper, så vil de gjøre verden rik. Noe vi har gjort!
Fortidens etterslep
Alt er imidlertid ikke perfekt. Mennesker utsettes for overgrep, i mange land er det snakk om tortur og mord. I den vestlige verden er det heldigvis ikke så ille. Det skjer imidlertid en rekke overgrep også her. Mennesker får ikke lov til å leve sitt liv slik de selv ønsker. Gjennom forbud, påbud og reguleringer påvirkes vårt levesett av politiske myndigheter.
Virkemiddelet som brukes er tvang, eller mer presist i de fleste tilfeller, trusler om bruk av tvang. Trusselen om straff er i de fleste tilfeller mer enn nok til å få folk til å følge loven. Dessverre er ikke loven særlig god. Den brukes til å skape urettferdighet. Det er nemlig urettferdig å ta penger fra noen for å gi til andre. Tyveri kan aldri skape rettferdighet, tvert imot. Siden dette ikke er en kronikk om overgrep i dagens samfunn, skal jeg la være å komme nærmere inn på det.
Et punkt må imidlertid med, og det er at staten bruker mange indirekte virkemidler for å få folk til faktisk å like og ønske overgrepene de blir utsatt for. Et virkemiddel er den offentlige skolen. En annen er sensur av media, her er det bare å vise til hvordan staten forbyr tv-kanaler å sende riksdekkende. Det brukes også offentlige penger til å subsidiere makthavernes egne organ. Her er det snakk om aviser og tidsskrift, men ikke bare det. Ulike institusjoner forsvarer også det bestående eller ulike deler ved det. To eksempler er universiteter og interesseorganisasjoner, begge deler avhengige av finansdepartementets gunst.
Den kollektivistiske dominansen fra forrige århundre har imidlertid også hatt betydning for liberalismen. Stort sett eksisterer den kun som innslag i debatten. De fleste politiske partier har for eksempel liberale elementer, dessverre har de også innslag av mye annet rart. Likeledes regnes konsekvent, helhetlig liberalisme som ekstremt og farlig av mange. Folk er redde for å miste det de har. Vårt konservative sosialdemokrati gir stort sett ganske mye trygghet for menneskene.
Historien har gitt oss liberalister i ulike miljøer som ofte er redde for å si sin oppriktige ærlige mening. Det er ikke dette liberalismen og liberalister har fortjent.
Tid for stolthet
Vi har nemlig utrolig mye å være stolte av. Der alle andre sverget til sosialdemokrati og reguleringer, hyllet vi handel og det frie marked. Der andre var pessimistiske og forsiktige, tok vi villig imot ny teknologi. Der andre manglet tro på mennesker, ønsket vi å gi dem tilbake ansvaret for eget liv.
Det er på tide at vi er stolte av våre meninger. La meg si det rett ut: Jeg mener det er galt å stjele andre menneskers penger, derfor må all skatt avskaffes. Skatt er tyveri. La meg si det rett ut: Det er galt å ta fra mennesker retten til selv å si ja eller nei til en jobb, derfor må verneplikten avskaffes. Verneplikt er slaveri. La meg si det rett ut: Det er galt å forby folk å bosette seg i andre land, derfor må innvandringsstoppen avskaffes. La meg si det rett ut: Folk har rett til å fritt selge varer og tjenester uavhengig av tid og rom, derfor må alle tollere sparkes og alle åpningstidsrestriksjoner avskaffes. La meg si det rett ut: Det er galt å ta fra folk råderetten over egen kropp, derfor må narkotika legaliseres og prostitusjon tillates.
Listen kan gjøres mye lenger! Jeg er stolt av alle mine standpunkter. Jeg er stolt av dem fordi de til tross for politisk styring har gitt oss en bra verden. Jeg er stolt av dem fordi liberalismen er den eneste ideologi som gir mennesker respekt. Vi respekterer menneskers rett til selv å velge sin livsstil, eneste grensen er at det ikke skal krenke andres tilsvarende rett.
Jeg anbefaler dere alle å lese min forrige kronikk her på Liberaleren. Ydmykhet til hvordan de konkrete løsninger blir, er alltid på sin plass. Vi må imidlertid ikke tvile på kjernen i vår ideologi! Individuelle rettigheter og individuell frihet. Forhold mellom mennesker skal baserer på frivillighet og ikke på tvang.
Jeg håper flest mulig av dere kaller dere liberalister med stolthet i blikket. Det er på tide at vi slutter å krype for konservative og sosialliberale og er stolte av at vi ikke bare sier at vi vil ha frihet, men også mener det når det gjelder konkrete saker. Våre ideer har nemlig en svært spesiell egenskap, de er ikke bare moralske, de fungerer også i praksis. Vi har ingen grunn til å unnskylde oss våre radikale standpunkter!
