Det er i løpet av det siste året blitt innført delvis konkurranse i drosjenæringen. I Aftenposten kan vi lese at dette ikke har gitt lavere priser, men tvert imot har ført til høyere priser.
Dette er ikke overraskende. Forklaringen har to elementer. For det første er det slik at reguleringer har holdt prisene kunstig nede. Beviset på dette er eksempelvis de lange taxikøene til enkelte tider. Etterspørselen er større enn tilbudet. Når så fri prissetting ble innført 1. mai i år, er det naturlig at prisene stiger.
Det er nemlig ikke slik at markedet alltid gir lav pris. Markedet gir den riktige prisen når man vurderer tilbud og etterspørsel opp mot hverandre. Et eksempel er at strømprisene har steget når det har vært svært kaldt enkelte vintre.
For det andre er det slik at det fortsatt ikke er fri konkurranse når det gjelder drosjekjøring. Det er fortsatt nødvendig med et drosjeløyve med en rekke tilhørende forpliktelser. Disse reguleringene reduserer antall drosjer, og når tilbudet er begrenset, er det naturlig at prisen er høye. Drosjenæringen i Oslo er gått fra å være et monopol til å bestå av to-tre beskyttede selskaper. Det er ikke virkelig konkurranse.
Kombinasjonen av fortsatte reguleringer og fri prissetting gir høyere priser, slik er faktisk markedet. Delvis deregulering kan gi dårlige resultater som kan skade omdømmet til konkurranse. Det mest typiske eksempelet er det som skjedde i bankvesenet på 80-tallet. Den gang gjorde man noe i nærheten av det motsatte av hva som skjer i drosjenæringen. Man åpnet for at man kunne låne ut så mye som man ville samtidig som man beholdt regulering på hvor høye rentene kunne være. Konsekvensen var en kunstig lav rente, og resultatet var at folk lånte mer enn de burde ha gjort.
Det er viktig at privatisering og deregulering skjer på riktig måte. Dersom man ønsker en virkelig bra taxinæring med lave priser og konkurranse om kundene, så må alle reguleringer av drosjemarkdet fjernes. Både når det gjelder tilbud og pris.
